Hvorfor selvskader man? Kan foreldrene mine tvinge meg til å se arrene?

Hei, jente på 17 år

Det spørs litt på hva du mener med "å tvinge". Foreldrene dine kan ikke holde deg fast og tvinge deg til å vise armene dine men de kan be innstendig om å få se fordi de er bekymret for deg og ønsker å vite hva som egentlig foregår. Det beste for alle parter er om dere kan snakke om dette som skjer på en ordentlig måte uten at det må bli noen form for "tvang". 

Du spør om hva som er grunnen til selvskading. Dette er nok litt individuelt og det er du som vet best hvilke situasjoner som fører til selvskading hos deg og hva det eventuelt hjelper for hos akkurat deg. Men generelt så er erfaringen min at det handler om vanskeligheter for å sette ord på vanskelige tanker og følelser inni seg som fører til at man strever med å regulere disse og dermed forsøker å flytte fokuset/endre noe ved situasjonen gjennom fysisk smerte. Andre beskriver at de gjør det som en slags "straff" fordi de har så vanskelige tanker om seg selv og egen verdi. Det er også noen som gjør det som en form for kommunikasjon - at man kommuniserer til omverdenen at man trenger hjelp når man ikke klarer å gjøre dette gjennom ord. Så det kan være mange grunner. 

Har ikke noen erfaring med at selvskading er spesielt vanlig ved generalisert angstlidelse/GAD. Det er nok som sagt litt individuelt hva som foregår hos den enkelte og hva som fører til selvskading.

Det som kan være lurt når man forsøker å slutte med selvskading er å bruke "hold ut"-ferdigheter. Altså at man holder ut følelsen/distraherer seg når den er på det verste slik at det går over uten at man har selvskadet seg. Det kan man gjøre gjennom teknikker som å forlate situasjonen man er i (f.eks gå fra et rom til et annet - gjerne et rom der andre er), ta en tur ut, jogge, sette på høy musikk, sette på en gøy serie, ringe en venn, danse, ta en varm eller kald dusj, ta hodet ut av vinduet for frisk luft, lage noe varmt eller kaldt å drikke, putte en isbit i munnen, bruke isbit på håndleddene heller enn å skade seg osv. Det finnes mange muligheter - den enkelte må finne ut hva som passer for akkurat den. Det er også viktig å fjerne eventuelle "redskaper" man bruker for å skade seg slik at disse ikke er tilgjengelige når de vondeste følelsene står på. 

Jeg tenker at du ikke er gal. De som er "gal" som i at de har en helt annen virkelighetsoppfatning enn andre vil som regel ikke spørre spørsmål til egen væremåte og lurer dermed ikke på om de er "gal". Du er nok bare redd ser jeg for meg. Du forteller at du føler du mister deg selv og dette er nok skremmende og vanskelig. Det er lurt om du snakker åpent med din behandler på BUP om hvordan du har det. Du forteller at du har fått GAD-diagnose der og dermed høres det ut som du har oppfølging. Dersom du ikke får det er det lurt å be om ny henvisning til BUP ved behov. Det kan du få hos fastlegen din. De som jobber på BUP er vant til å jobbe med ulike former for problematikk og der kan du også få hjelp til å regulere det vanskelige inni deg som fører til selvskading. 

Ønsker deg alt godt!  

Med vennlig hilsen psykologen