Kan noen tvinge meg til å vise arrene mine etter selvskading?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Ingen av dere har gjort noe galt i den forstand. Det spørs litt på hva du mener med "å tvinge". Barnevernet kan f.eks ikke holde deg fast og tvinge deg til å vise armene dine, men de kan be innstendig om å få se, nettopp fordi de er bekymret for deg og ønsker å vite hva som egentlig foregår.

Du vet best hvilke situasjoner som fører til selvskading hos deg og hva det eventuelt hjelper for hos akkurat deg. Ofte handler selvskading om vanskeligheter for å sette ord på vanskelige tanker og følelser inni seg som fører til at man strever med å regulere disse og dermed forsøker å flytte fokuset/endre noe ved situasjonen gjennom fysisk smerte. Andre beskriver at de gjør det som en slags "straff" fordi de har så vanskelige tanker om seg selv og egen verdi. Det er også noen som gjør det som en form for kommunikasjon - at man kommuniserer til omverdenen at man trenger hjelp når man ikke klarer å gjøre dette gjennom ord. Kjenner du deg igjen i noen av dette?

Det som kan være lurt når man forsøker å slutte med selvskading er å bruke "hold ut"-ferdigheter. Altså at man holder ut følelsen/distraherer seg når den er på det verste slik at det går over uten at man har selvskadet seg. Det kan man gjøre gjennom teknikker som å forlate situasjonen man er i (f.eks gå fra et rom til et annet - gjerne et rom der andre er), ta en tur ut, jogge, sette på høy musikk, sette på en gøy serie, ringe en venn, danse, ta en varm eller kald dusj, ta hodet ut av vinduet for frisk luft, lage noe varmt eller kaldt å drikke, putte en isbit i munnen, bruke isbit på håndleddene heller enn å skade seg osv. Det finnes mange muligheter - den enkelte må finne ut hva som passer for akkurat den. Det er også viktig å fjerne eventuelle "redskaper" man bruker for å skade seg slik at disse ikke er tilgjengelige når de vondeste følelsene står på.

Det beste for alle parter er om du sammen med barnevernet kan snakke om det som skjedde på en ordentlig måte, uten at det må bli noen form for "tvang" neste gang dere møtes. Jeg tenker at du at du har lov til å kjenne på frustrasjon og sinne, det er ikke galt. Du er nok bare redd ser jeg for meg. Da er det lurt om du snakker åpent med din behandler på barnevernet eller andre du evnt snakker med som f.eks helsesykepleier, Bup. De som jobber på BUP er vant til å jobbe med ulike former for problematikk og der kan du også få hjelp til å regulere det vanskelige inni deg som fører til selvskadingen.

Legger ved artikler og chattetjenester som jeg anbefaler at du tar en nærmere titt på.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på flotte deg:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no