Er deprimert, har ikke vært på skole på 3 mnd. Føler alle har gitt opp

Jente, 14

Jeg går ikke på skole og får så vidt gjort skolearbeid hjemme, mamma hjelper meg ikke med skolearbeid for hun er ikke flink med sånne ting og jeg klarer ikke å gjøre ting alene. Jeg får hjelp fra lærere men det er via nette, og jeg liker ikke det. Jeg har ikke vært på skolen på rundt 3 måneder. I år (hele 9 klasse) har jeg kanskje vært vekke fra skolen mer enn halve 9 klasse. På grunn av depresjon, og de gangene jeg var på sykehuset etter jeg prøvde å ta livet mitt. Eller hadde veldig sterke selvmordstanker. Barnevernet gjør nesten igjenting med det at jeg ikke går på skolen. De bare sier at jeg må gå på skolen. Men jeg føler at alle hater meg der, og den tanken dreper meg. Den er så ille og ingen forstår hvor mye det plager meg. Jeg vil heller drepe meg selv enn å dra tilbake til skolen. Men når jeg ikke får min utdanning så har jeg ingen framtid. Så hva er vitsen med å leve? Jeg tørr ikke å si dette til noen for jeg tror ikke noen kan hjelpe meg. Alle har gitt opp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år

Det høres ikke ut som du har det så bra nå og at dette har pågått over tid. Du har det vanskelig både på skolen og hjemme slik at du ser pessimistisk på fremtiden og strever med hverdagen.

Du nevner barnevern og at du har vært innlagt på sykehus. Det kommer ikke frem hvilken annen oppfølging du har. Når du har vært så masse vekke fra skolen så skal PPT gi deg et tilpasset undervisningsopplegg. Kanskje er det de som har ordnet ordningen med at du har lærerhjelp på nettet. Det er også slik at det høres ut som du trenger oppfølging i BUP for dine psykiske vansker. Dette får du sikker allerede ettersom du forteller at du har vært lagt inn på sengpost. Kanskje bør du gi beskjed til behandler på BUP om at du trenger en lengre innleggelse for stabilisering dersom du ikke opplever å få god nok hjelp slik du har det nå. Det er ikke lurt å la være å si til de rundt hvordan du har det fordi da vil du ikke få hjelpen du trenger.

Du forteller at du sliter med depresjon og da er tankene påvirket slik at man gjerne kan se verden mørkere enn den er. Det er lett å tenke at "alle har gitt opp" når du har det så vanskelig. Det er nok ikke tilfelle - det er derfor viktig at du kommuniserer til BUP/behandler hva du trenger. Dersom du ikke har oppfølging fra BUP kan fastlege sende henvisning dit for å få hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt. Ikke gi opp! Sender deg en klem.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 19.5.2021

Oppdatert: 19.5.2021