Jeg sliter og ingen vet det. Har kranglet med venner og er ensom.

Hei, jente på 13 år

Så flott at du skriver til ung.no når du har det tungt. Det er lurt å sette ord på hvordan man har det.

Slik du har et nå kan ikke fortsette. Du kjenner deg ensom og lei deg. Det høres ut som du er ensom om dine innerste tanker og følelser også ettersom andre tror du har det fint. Det er nok ingen som har "det perfekte liv" men det er altså noen som har sagt til deg at de ser ditt liv på den måten. Det kan kanskje være ekstra sårt å kjenne på den distansen det er mellom hvordan de oppfatter deg og hvordan realiteten er.

Når det gjelder krangelen med dine venner så sier du at dere ikke har gjort "noe stort ut av det". Samtidig så er det nettopp en stor og viktig hendelse i ditt liv fordi det er med på å føre til at du ikke har noen å være med og kjenner deg ensom. Det er vondt å kjenne seg avstengt fra andre på den måten. Kanskje savner du vennene dine veldig mye  selv om det ble en vond krangel - det skjønner jeg veldig godt dersom du gjør. Jeg kjenner ikke til innholdet i denne krangelen og vet ikke hva som har skjedd. Det er likevel fristende for meg å forslå om du kan ta kontakt med dem i en melding eller chat for å fortelle at du skulle ønske dere kunne ordne opp dersom du ønsker det. Du kan si at du er lei deg for det som har skjedd mellom dere og høre om det går an å ta en prat. Dette er ikke så lett. Men samtidig så kommer livet til å bestå av noen vanskelige avgjørelser fra tid til annen og av og til må man gjøre ting man gruer seg veldig til for å få det bedre på sikt.

Det er også et tips om du kontakter noen som du kan snakke med som er utenforstående. For eksempel har helsesykepleier på skolen taushetsplikt. Der kan du snakke om alt som er vanskelig og konflikter med venner er tema som er vanlige å ta opp. Du kan også ta opp tema som selvtillit og hvordan du har det for tiden. Det er godt å snakke med noen som ikke er så tett på til vanlig og som har kompetanse på å snakke med andre om tilsvarende problemer.

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper det snart blir bedre. Ikke sitt alene med alt dette - det er ikke så lurt. 

Med vennlig hilsen psykologen