Jeg sliter med tristhet, stress og panikk. Overlever i min fantasiverden.

Hei jente 14 år

Det er trist å lese at du har måttet oppleve seksuelt overgrep. Det er utfordrende å måtte håndtere det som skjer med kroppen og følelsene som kommer etterpå. 

Jeg forstår godt at du har måttet ty til en fantasiverden for å holde følelsene i sjakk, når den virkelige verden blir for vanskelig å håndtere. Det er helt naturlig at du føler det sånn. 

Vi mennesker er laget slik, at vi prøver å unngå ubehag og smerte. Men dessverre så består livet av mye smerte som vi må tåle og face.

Jeg vil derfor anbefale deg å være mer tilstede i den virkelige verden og møte de følelsene som finnes der, på godt og vondt. Du skriver at fantasien er det som gjør at følelsene dine ikke har gått for langt. Men jeg er redd det bare blir en flukt fra å møte vonde følelser.

Vonde og vanskelige følelser er ikke farlige for deg og følelsene dine vil ikke gå for langt. Du tåler ofte mer enn du tror. Men det å ha støtte rundt deg når du er i de vonde følelsene, det er viktig. 

Jeg vil sterkt anbefale deg å søke støtte og hjelp hos noen du stoler på. Snakk om tanker og følelser knyttet til overgrepet og alt som kom etterpå. Hvis ikke, er jeg redd du vil bli stående litt fastlåst i der du er nå og fortsette å være mer i fantasiverden enn den virkelige verden.

Jobben din nå, blir å koble deg på skole, venner og fritidsinteresser (innenfor hva du klarer med kronisk sykdom, selvsagt), og være mer tilstede i livet ditt.

Du vil komme deg igjennom dette og ting vil bli bedre for deg!

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no