Jeg strever med kropp og mat og nå føles alt bare tungt

Jente, 13

Jeg trener mye, men for et pr siden var jeg veldig usikker på kroppen min. Noen dager hoppet jeg over frokost og spiste en frukt til lunsj og lite middag. Dette ble bedre i sommer, og jeg var tilfreds ned kroppen min, og spiste en skive bød til frokost, en til lunsj og noe middag. Trente mye, og fikk til slutt sixpack, lite fett osv. Var endelig fornøyd. Nå har vi vært hos legen og filk vite at jeg veier for lite og jeg har ikke gått opp i vekt på 1,5 år. Jeg må fetes opp. Vi er godt i gang, og velger fetere produkter, spiser mye avocado og nøtter og begreser treningsmengden. Nå har jeg mista sixpacken, har mye mer fett, kan klype tak i masse, og føler meg stygg og forferdelig! Tenker på det hele tiden og jeg orker ikke mer! Jeg er så redd. Vil ikke snakke med lege/helsesykepleier eller noen andre om det. Vær så snill å svar fort! Takk på forhånd <3

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss på Ung.no.

Skjønner at dette har vært en utrolig vond periode for deg. Du har vært gjennom mye!!

Før spiste du veldig lite, og nå har du klart å begynne å spise mer og velge mat som gir kroppen din det den trenger. Det er en kjempeprestasjon og jeg blir veldig imponert over deg. Du har jobbet mot noe vanskelig, og det viser at du vil bli frisk. Men jeg skjønner at det også gjør vondt. Kroppen din har forandret seg, og det føles tungt å miste sixpacken og få mer fett på kroppen. Det er helt normalt at det vekker vonde tanker når du har brukt så mye tid på å kontrollere hvordan du ser ut.Men det er viktig å huske at det er ikke deg som sier "jeg er stygg og forferdelig", det er spiseforstyrrelsen som snakker.

Når du sier at du ikke orker å tenke på dette mer, da er det viktig at du ikke går alene med dette. Selv om du ikke vil snakke med noen akkurat nå, så trenger du støtte. Du trenger ikke forklare alt, bare si én liten ting til en voksen du stoler på det kan være starten på å få det bedre. Det trenger ikke være en lege eller en helsesykepleier, det kan være foreldrene dine, læreren din eller en annen voksen du stoler på. Det spiller ingen rolle hvem det er så lenge det er en trygg voksen som kan hjelpe.

Om det er lettere å vise det du har skrevet til oss så kan du gjøre det så slipper du å fortelle det. Det viktige nå er at du ikke bærer alt dette alene.

Håper dette kan hjelpe deg litt og at du veldig snart får det bedre.

Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.4.2025