Jeg tror jeg har agorafobi.

Jente, 19

Jeg tror jeg har agorafobi. Jeg klarer ikke gå ut av huset lengere uten å få et panikkanfall. Når jeg er alene hjemme klarer jeg så vidt å gå ut av rommet mitt. Det har blitt mye verre bare på noen få måneder. Jeg sliter så mye med angst og jeg er svimmel hele tiden. Jeg strever med å dusje, og har lite matlyst. Legen sier jeg må til psykolog, men hvordan skal jeg klare det når jeg ikke en gang kommer meg ut av huset? Hvordan kan jeg få hjelp til dette? Livet har blitt så tungt at jeg begynner å føle meg desperat og jeg trenger bare hjelp av hvem som helst. Hvem skal jeg gå til? Jeg tror ikke jeg er syk nok til å bli innlagt heller? Mamma og pappa prøver å hjelpe men det blir vanskelig siden de ikke vet hva jeg går gjennom. Jeg har prøvd angst medisin men det gjorde meg enda mer deprimert og mer angst, og jeg fikk selvmords tanker av det så det tør jeg ikke begynne på igjen.

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no hvordan du har det.

Jeg får inntrykk av at du har utviklet helt ekstrem angst, som gjør at du stadig får mer og mer begrensninger i livet ditt.

Jeg er enig med deg og legen din, at du trenger hjelp når vanskelighetene har blitt så store for deg.

Det virker som om nervesystemet ditt (det sympatiske nervesystemet) er overaktivert, setter igang en fryktreaksjon i kroppen din, på tross av at du ikke er i fare. Frykt skal jo sikre at du oppdager trusler og farer i omgivelsene, så du kan reagere raskt og sikre din overlevelse.

Dessverre så gir hjernen deg feil informasjon. Den klarer ikke å skille mellom reell fare og tenkt fare. Der må du hjelpe den. Ved å roe ned systemet ditt (aktivere det parasympatiske nervesystemet) med rolig pust og støttende tanker, bør du gå ut av huset og gjøre alle de tingene som angsten hindrer deg i. Øv opp hjernen din til å ikke bli så aktivert, når du ikke er i fare.

Angst er ikke farlig, det er bare UTROLIG ubehagelig. Husk at når kroppen blir fryktaktivert, så er det en feilvurdering av hjernen som må avvennes. Ikke med medisiner, men med øvelse og gjentakelse. Det er bare da du får til en varig endring.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.3.2026