Jeg sliter med depresjon og det tar over livet mitt

Jente, 13

Hei, jeg sliter med depresjon og det tar over livet mitt å jeg er lei av det, jeg sente en melding til dere før fra søskenbarnet mitt sin mobil om min situasjon og jeg fikk anbefalt å dra til legevakten og det gjorde jeg dagen etter, men de på legevakta sa at de ikke skulle si noe til foreldrene mine men de gjorde det alike vell, jeg løpte vekk fra legevakta men jeg ble funnet etter noen timer, jeg sliter mer nå og alt har blitt verre men jeg kan ikke få hjelp fordi jeg er redd for det samme skall skje igjen, jeg føler meg så fanget jeg vet ikke hva jeg skall gjøre, hvorfor kan jeg ikke snakke med noen om alvorlige ting uten at de sier det til foreldrene mine?? Jeg må snakke med noen men jeg kan ikke Hvist de skall si det til foreldrene mine igjen, jeg får ikke sove lenger og jeg er redd, hvordan kan jeg bli kvitt alt dette, jeg vil bare leve et normalt liv

Svar

Hei,

Jeg beklager at du ikke fikk den hjelpen og støtten som du trengte, på tross av at du fulgte rådet fra oss i ung.no.

De på legevakten har taushetsplikt, men bare hvis det ikke handler om alvorlig fare for liv og helse. Dersom du har gitt uttrykk for ønske om å ta ditt eget liv, er de forpliktet til å kontakte foreldre eller andre som kan forhindre selvmord.

Jeg forstår likevel godt at det oppleves som et svik når du har blitt lovet å ikke fortelle foreldrene dine. Du fortjener virkelig å bli møtt med godhet, forståelse og omsorg, ikke sinne og krangling.

Du trenger støtte fra en trygg voksen som ser, hører og forstår, ikke fordømmer. Det kan være en lærer, sosiallærer, rådgiver, helsesykepleier eller andre på skolen når den åpner igjen om noen uker. Du kan også sjekke om Helsestasjon for ungdom er åpen i din kommune. Du kan også selv ta kontakt med barnevernet for å fortelle om hvordan du har det og hjemmeforhold med manglende forståelse og støtte.

Barnevernet vil alltid sette deg i sentrum, prioritere dine behov og gjøre det de kan, for å hjelpe deg i en vanskelig situasjon. Les mer om hva barnevernet gjør her.

Du kan også ringe hjelpetelefon, sjekk denne hjemmesiden, trykk her.

Det å be om hjelp er virkelig en styrke. Jeg synes du er tøff og modig som ber om hjelp og at du til og med oppsøkte legevakten på egenhånd (selv om det feilet)! Vær så snill, ikke gi opp. Fortsett å kjempe for deg selv. Du er verdifull og bra, og du fortjener god hjelp og støtte.

Si til den du velger å snakke med, at du bare trenger noen som kan lytte og forstå, og være der for deg i en vanskelig tid.

Her er noen tips som jeg håper kan løfte deg litt fra de mørke tankene:

Skriv ned de negative tankene som dukker opp i hjernen din og finn gode motargumenter.
Planlegg positive aktiviteter i løpet av dagen din. Noe så enkelt som “kvalitetstid for meg selv” har veldig positive resultater. Disse aktivitetene kan være veldig enkle og korte, som å gå ut med en venn. Gi deg selv en pause. Kjøp en bok, lag god mat, hør på musikk, osv.
Skriv ned alt som bekymrer deg, lag et hierarki som begynner med det du anser som små problemer og slutte med de største problemene. De som føles som om de overvelder deg. Begynn å reflektere på hvert punkt. Prøv å tenk på en rasjonell måte og kom på løsninger til hver og en av dem.
Minn deg selv på at det du tenker og føler ofte ikke stemmer med virkeligheten, men er mer et resultat av en sinnsstemning (dårlig dag- trist -negative tanker).
Skriv ned 3-5 ting på mobilen (notatsider) som du er glad og takknemlig for, hver kveld før du sovner.
Husk at fysisk og psykisk helse henger tett sammen. Ved å bevege kroppen stimuleres hjernehalvdelene til samarbeid og du tenker ofte mer fornuftig og logisk (og dermed ofte mer positivt).

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.7.2025