Spørsmål og svar

Er det sånn at RAD «blir til» borderline i voksen alder?

Jente, 18

Hei. Jeg ble diagnotisert med RAD som liten men har egentlig ikke fått vite noe om det før nå.. Ikke foreldrene mine heller. Men nå når jeg har lest meg opp litt så skjønner jeg jo hvorfor jeg er som jeg er i dag. Ville veldig gjerne hatt hjelp fir dette men fikk aldri noe oppfølging på diagnosen som liten. Hva skal jeg gjøre? Å er det sånn at det «blir til» borderline i voksen alder? Har gått til dps pga andre ting men blir bare avvist der så er ikke noe jeg orker på igjen. Var der dem nevnte RAD diagnosen men fikk ikke tilbud om noe hjelp… Men dette påvirker meg på alle måter så trenger virkelig noe behandling. Ellers orker jeg ikke mer snart.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er ikke automatisk sånn, at alle med RAD (Reaktiv Tilknytningsforstyrrelse) utvikler BPD (Borderline personlighetsforstyrrelse) som voksen.

Det finnes likevel noen overlappende symptomer og risikofaktorer. De som har vært utsatt for omsorgssvikt og traumer er mer i risiko for å utvikle BPD. Begge tilstandene innebærer ofte svikt i følelsesregulering; og svært vanskelig for å dempe sterke negative følelser, og mange har selvdestruktive mestringsstrategier.

Men det finnes absolutt hjelp og mange får god hjelp og støtte gjennom terapi til å utvikle sunne relasjonsmønstre og emosjonell regulering.

Dersom du har fått avslag på DPS, kan du be fastlegen om å sende ny henvisning eller oppsøke psykiske helsetjenester for voksne i kommunen. Du kan søke på det som ofte heter "samtaletjenesten" eller bare "psykiske helsetjenester i kommunen". Søknadskjema kan ofte lastes ned fra kommunens hjemmeside og du kan selvhenvise deg.

På HFU (helsestasjon for ungdom) er det også ofte tilbud om samtaler til ungdom av psykolog eller psykisk helsearbeider, sjekk om dette tilbudet finnes i din kommune.

Her er noen tips til hva du kan gjøre for å styrke deg selv, fysisk og mentalt:

  • Skriv ned de negative tankene som dukker opp i hjernen din og finn gode motargumenter.
  • Planlegg positive aktiviteter i løpet av dagen din. Noe så enkelt som “kvalitetstid for meg selv” har veldig positive resultater. Disse aktivitetene kan være veldig enkle og korte, som å gå ut med en venn. Gi deg selv en pause. Kjøp en bok, lag god mat, hør på musikk, osv.
  • Skriv ned alt som bekymrer deg, lag et hierarki som begynner med det du anser som små problemer og slutte med de største problemene. De som føles som om de overvelder deg. Begynn å reflektere på hvert punkt. Prøv å tenk på en rasjonell måte og kom på løsninger til hver og en av dem.
  • Minn deg selv på at det du tenker og føler ofte ikke stemmer med virkeligheten, men er mer et resultat av en sinnsstemning (dårlig dag- trist -negative tanker).
  • Skriv ned 3-5 ting på mobilen (notatsider) som du er glad og takknemlig for, hver kveld før du sovner.
  • Husk at fysisk og psykisk helse henger tett sammen. Ved å bevege kroppen stimuleres hjernehalvdelene til samarbeid og du tenker ofte mer fornuftig og logisk (og dermed ofte mer positivt).

Hvis du trykker her, får du også tilgang til et selvhjelpsprogram for depresjon, hvis det er noe du kan være interessert i.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.5.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål