Hvordan skal jeg klare å snakke med foreldrene mine om vanskelige ting?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Det er kjempeflott at du innrømmet for mamma at du faktisk hadde klint, i stedet for å ikke si noe.

Jeg er sikker på at foreldrene dine er ganske frustrert over en gutt som aldri forteller noe, eller gjør det mulig for dem å kjenne sønnen sin.

Mange finner det vanskelig å snakke om følelser, det handler ofte om at de har vanskelig å finne ordene som beskriver hvordan de har det. Det hjelper å øve. Etter hvert som du snakker så kommer kanskje ordene av seg selv, eller den du snakker med kan foreslå om du mener det eller det.

Helsesykepleier kan være en god person å øve med. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som har mange forskjellige utfordringer, og mange av dem strever med å finne ord på følelser.

Jeg synes du skal ta kontakt med helsesykepleier og begynne der. Etter hvert som du blir bedre på å snakke så kan du også fortelle foreldrene dine om hvordan du har det. Det kommer de til å bli glad for.

Når du sliter med noe og ingen vet om det, så er det vanskelig for andre å hjelpe. Derfor er det du som må starte, som kan la de rundt deg forstå hva det er og hjelpe deg. Ingen er tankelesere og kan derfor ikke vite hvordan du har det om du ikke sier noe.

Du kan også forsøke med å skrive brev til foreldrene dine, om det er noe du ønsker å si dem, eller snakke med dem om. Noen ganger kommer ordene lettere når du skriver dem ned.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier