Vil dø hver dag, er problembarn, gjør mye dumt, hater meg selv

Hei, kjære deg.

Det høres ut som at du har det veldig vondt inni deg og at du har en vanskelig relasjon med deg selv. Du forteller at du hater deg selv og det er tungt å ha det sånn.

Det kan høres ut som at det blir en del vanskelige følelser mellom deg og foreldre også siden du skriver at du har problemer med foreldre. Du beskriver deg selv som et "problembarn" og det som ofte kjennetegner "problembarn" er at barnet/ungdommen har det vanskelig og kjenner på lite mestring og kommer inn i et spor som blir uhensiktsmessig for dem. Det kan godt hende at dine foreldre er bekymret for deg og kanskje strever med å møte deg på en god måte. Kanskje krangler dere eller du føler deg misforstått slik at det blir mer problemer og mer vonde følelser rettet mot deg selv.

Du er veldig ung, 13 år. Jeg ønsker å minne deg på at vi mennesker gjør ting som blir feil, ting vi angrer på, tar valg som ikke var så bra for oss, kommer inn i konflikter og annet uten at vi er dårlige mennesker. Det høres ut som du er veldig streng med deg selv når du beskriver deg selv som "den største feilen noensinne". Du er bare et menneske og jeg ønsker for deg at du kan prøve å være litt mer raus med deg selv. Slik du snakker til og om deg selv høres ut som handler om hvor vanskelig du har det på innsiden. Hvordan du har det på innsiden handler om hva du opplever i hverdagen din og kommer også an på de rundt deg og hvordan de møter deg og støtter deg.

Det er ikke lett å stå alene med så store og tunge tanker som du har. Du må IKKE sette livet ditt i fare. Du har helt rett i at det hadde vært en tragedie for familie, venner og kjæreste dersom du ble borte eller skadet deg alvorlig. Det er bra at disse tankene slår inn når du har stått der med kniv. Det som jeg også ønsker å minne deg på er at ingen følelser, tanker og situasjoner varer evig og du kommer ikke til å ha det så vondt som nå alltid. Derfor er det også for din egen del veldig viktig at du ikke skader deg selv eller setter livet i fare - du fortjener å få oppleve at ting faller mer på plass og at du har det lettere enn nå.

Det kan være krevende å snakke om de vanskeligste tingene med de nærmeste. Ofte vil man trenge hjelp utenfra fra noen som ikke er i familie/vennekrets. Du bør snakke med noen voksne som kan hjelpe deg med situasjonen din og gi deg råd. Du kan enten ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Der kan du gå alene. Dersom du tar med deg foreldre så kan dere også gå til fastlege for å få henvisning til psykolog/BUP. Der kan du få hjelp for alt som har med psykisk helse å gjøre - inkludert selvmordstankene du har. Det er de voksne sitt ansvar å hjelpe deg å få det bedre - det er ikke noe du skal stå med alene.

Jeg ønsker deg bare det beste. Du er verdifull og fortjener å ha det bra. Masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen