Jeg liker ikke meg selv lengre. Hva kan jeg gjøre?

Hei

Så fint at du skriver tilbake til oss. Det er forståelig at du nå har fått det ekstra vanskelig fordi du ikke lengre liker den jenta som du var. Det er trist at du føler det slik du gjør, men håper at du kan få til å endre dette hos deg selv.

Du er helt tidlig i puberteten og har allerede opplevd at denne tiden kan være veldig vanskelig. Det er store følelser som settes i sving og mange blir veldig påvirket av hormonene som er under utvikling i pubertetstiden. Hvordan man påvirkes er veldig forskjellig, det har også med din oppvekst å gjøre.

Du skriver at du har prøvd å ta livet ditt tidligere og det forteller at du har slitt mye med deg selv. Du har kanskje vært ei jente som har hatt reguleringsproblemer, det vil si at når følelsene dine blir for store så reagerer du raskt uten helt å tenke på konsekvensene av din adferd. De som klarer å regulere seg selv bedre vil kunne klare å trekke seg unna når det blir for vanskelig, eller de klarer å regulere seg ned på annet vis. Mange klarer ikke dette, de blir veldig sinte, frustrerte, stresset eller triste. Dette kan igjen føre til at mange trekker seg litt unna fordi det kan oppleves slitsomt å være sammen med noen som blir veldig aktivert av følelsene.

Men, det betyr ikke at du er feil. Mange får den følelsen fordi at de angrer i ettertid på det som skjedde og tenker at det hadde vært mye bedre om du ikke hadde vært der. Da blir du veldig selvkritisk og begynner å legge skylden på deg selv, akkurat som du skriver om nå. Du har funnet ut at løsningen din er å ikke lengre være ekstrovert fordi da plager du andre og føler deg i veien. Det motsatte blir da at du trekker deg unna og blir litt usynlig for å slippe å plage de som er rundt deg.

Det vil si at du har begynt å tro at dine tanker er en sannhet. Men, dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av det som har skjedd. Andre trenger ikke å tenke likt som deg, men så lenge du tenker at du er feil så finner du alltid noen tegn på at andre også tenker det.

Det du kan gjøre er å prøve å tenke hva som ligger bak de følelsene du har eller mangel på kontakt med følelsene dine. Når du har det slik så prøv å kjenne på hvilken følelse dette gir deg. Er det mest av det på skolen, hjemme eller på trening? Hva kan det handle om? Er det slik at du har vært der for andre og gjort mye for andre, men har ikke fått noe igjen? Har du følt deg mye urettferdig behandlet av andre? Har du mye stress inni deg? osv. Vi vet også at tomhetsfølelsen ofte handler om andre følelser som har blitt undertrykt. Kan det være at du har vært mye trist? Dette er tanker du kan begynne å arbeide med. Prøv å lete med forstørrelsesglass etter grunner der du kjenner på et sinne, uro, tristhet, engstelse, sorg osv. Det er når du kommer i kontakt med følelsene dine at du faktisk kan begynne å arbeide med dem.

Det er veldig slitsomt og går rundt å føle at du ikke er god nok, fin nok, flink nok, spennende nok osv. Alt dette fordi du tenker at alle andre er bedre enn deg, har mer å snakke om osv. Mange kommer i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte andre, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du er så er det en vond spiral for deg.

Selvfølelse er måten du kjenner deg selv på, hvem du er og hva du står for. Du kan si det er verdien du ser i deg selv slik du er. Selvtillit er hvilken tro du har på deg selv ved det du gjør og får til og selvbildet ditt handler om hva du er (brune øyne, liten eller høy osv).

Det går an å ha høy selvtillit eller selvbilde, men dårlig selvfølelse. Gjerne fordi at du da tenker at du ikke er fornøyd med deg selv slik du er. Du ser da ned på din egen verdi og føler deg verdiløs.

Det er vondt å ha slike tanker og følelser. Det å tro at alle andre er bedre enn deg gjør at du ikke vil bli fornøyd selv nesten uansett hva du gjør. Du lærer av dine erfaringer og det gir deg en mulighet til å kjenne etter hva som er viktig for deg. Neste gang kan du endre på det du synes var litt vanskelig, selv om det er utfordrende. Da ser du at det er en utvikling der du har kontroll og kan legge dine følelser og valg inn. Det å føle seg som ingenting kan kanskje også være at du tør ikke å vise deg for den du er, øver du på det så vil du kanskje kjenne at du føler mer og aktiverer både hodet ditt og dine følelser og atferd.

Håper at du vil prøve å finne noen du kan snakke til om hvordan du har det, nettopp fordi at undertrykker du dine følelser så vil de bare vokse å bli mer vanskelig for deg. At du da får tanker om at du ikke vil leve er jo ikke så rart, men det er veldig skummelt og trist. Helsesykepleier på skolen har erfaring på akkurat dette og har også taushetsplikt. Det å få flere samtaler er så fint fordi det å snakke om endring tar tid. Igjen så må forstørrelsesglasset fram og du må begynne på arbeidet, men nå vil du kanskje ha noen du kan snakke med og få se ting fra flere sider.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.