Spørsmål og svar

Jeg har begynt på ungdomsskolen og kjenner på stress hver dag

Jente, 13

Hei, jeg har begynt på ungdomsskolen I år, og har egentlig fått flere nye venner. Jeg har fått kjæreste også. Men nesten hver dag får jeg typ panikkanfall og gråter hysterisk. Dette er noe som plager meg ekstremt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer nesten ikke få i meg noe annet en middag, fordi det er så kvalmende. Frokost er det verste av alt. Jeg har heller ikke vært frisk på snart 3 uker, og skal til legen og ta blodprøver imrg. Det kan ha noe med det å gjøre, men det er helt forferdelig. Mamma tror jeg har en slags bihulebetennelse og ett eller annet Anna, men jeg får se i morgen. Men noe jeg også trenger tips til, er at i morgen og "3" døgn så skal jeg sove over hos min aller beste venn, men jeg gruer meg noe ekstremt. Jeg Tor det er fordi jeg har en ekstrem trygghet her hjemme, spesielt på rommet mitt. Men jeg sliter veldig med å sove borte med venner, og vil helst være hjemme når jeg skal henge med folk osv.dette er noe jeg MÅ gjøre noe med.

Svar

Hei,

Det høres ut som du er ganske overveldet. Det viktige da kan være å ta en og en ting av gangen.

Uansett hva problemet er, og hvor mange problemer eller utfordringer du har, så må du alltid ta en og en ting av gangen.

Du må også kanskje dele det opp i mindre biter og jobbe med det litt og litt.

Hvis du skal til legen, eller nå har vært hos legen, så fokuser på det og ta det først. Kanskje er det også sånn at om du er fysisk dårlig og sliten, så trenger du å roe andre ting litt ned og få hvile.

Det høres ut som du har mye du driver med i hverdagen din, og kanskje har du litt mange planer samtidig. Når det blir for mye kan det være smart å se om det er noe som kan justeres så du stresser mindre.

Er det tydelig for deg hva du har panikkangst av, eller kommer det over deg plutselig?

Du er midt i en periode med veldig mye endring, både i deg og rundt deg. I tillegg øker press på karakterer, og du begynner å bli mer voksen med alt press det fører med seg.

Da er det ikke så rart at det kan kjennes overveldende ut, og at du får en del reaksjoner på det. Så er det likevel fint å ta tak i når det går ut over hverdagen din på denne måten.

Det kan være viktig å snakke med fastlegen din om dette også, ikke bare det fysiske som skjer med deg. Selv om vi ofte deler inn i psykisk og fysisk helse, så henger det mye mer sammen enn vi ofte snakker om.

Hvis du er mye stressa, for eksempel, så påvirker det immunforsvaret ditt, noe som fort kan gjøre at du blir syk og at det tar lengre tid å bli frisk.

Noe stress, og noen perioder med mer stress, er helt vanlig. Alle mennesker får perioder som er mer krevende enn andre, og hvor det kan bli litt mer kaos og vansker.

Det som kan være lurt er å for eksempel snakke med helsesykepleier. Kanskje hen har tips og øvelser til det å stress ned når det kommer til skole, og så du kan øve på å roe deg ned.

Når det kommer til det å sove borte er det mange som deg som har en periode hvor de strever litt mer med det.

Kanskje er det her viktig å ta en ting av gangen som sagt. Hva er det viktig å jobbe med først og fremst fremover?

- Bli frisk og få hvile?

- Jobbe med stress og angst knytta til skole/hverdagen?

- Jobbe med det å kjenne seg tryggere også hos venner, klare sove borte?

- Er det noe annet du kjenner du strever med som egentlig kommer før disse tingene?

Dette kan være viktig å sortere, dele i mindre biter, og jobbe litt og litt med, en ting av gangen.

Det er fort gjort å bli utålmodig i livet, og spesielt når det er noe vanskelig og ubehagelig som skjer. Da vil vi selvsagt at det skal gå over og forsvinne.

Men alt tar tid, og om vi kaver mye tar det bare lengre tid.

Du må uansett gjøre en og en ting av gangen. Ellers sliter du deg ut på å prøve fikse alt samtidig, og får flere vansker av den grunnen.

Når det kommer til det å mestre sove borte kan det være øvelse. Når du øver på noe du er redd for kan det være smart å lage en god plan for det som skal skje, og å ikke planlegge for mye på en gang.

For eksempel en overnatting i første omgang, og heller øve flere ganger med kort mellomrom. Kanskje du kan snakke med bestevennen din om å øve på dette, og så kan dere lage en plan sammen?

Det er ingen tidsfrist på dette heller. Det kan være det er fint å øve på, og at du trenger å få gjort det for å leve som du vil. Men det går også fint om det tar litt tid.

Alt det du beskriver er ting som kan løse seg med tid, og med hjelp om du trenger det. Det er i alle fall viktig å huske på at det aldri er umulig eller håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 22.9.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål