Spørsmål og svar

Sliter med noe som kan minne om noe depressivt.

Jente, 16

Hei. Jeg vet ikke hva som er galt, men jeg har vært veldig mye nedstemt de siste månedene. Vet ikke grunnen, men orker ikke gjøre like mye som før, blir veldig fort sliten når jeg jobber med skolearbeidet, klarer ikke være fysisk aktiv og trene sånn som før, og gråter ofte flere ganger i uken. Vet virkelig ikke hva jeg er lei meg for, og får bare dårlig samvittighet når jeg gråter uten grunn eller uten å vite hvorfor. Er bare veldig mye sliten. Vil ikke si jeg er deprimert, for jeg har ingen depressive tanker, men jeg tenker veldig mye på mye forskjellig jeg bekymrer meg for. Hva er galt med meg?

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg synes du er flink å sette ord på det du sliter med!

Det virker som du sltier med mange vanskelige tanker og følelser. Uten å ha hatt deg til samtaler eller utredning så er det vanskelig for meg å si noe med 100% sikkerhet om hva det er du sliter med. Det som er sikkert er at du føler at ting er vanskelig nå og at du ikke takler det på noen god måte. Det er derfor bra at du skriver inn til ung.no og søker råd og veiledning. Dette er et godt tegn på at du tar psyken din på alvor og ønsker å få det bedre.

Det kan rett og slett bare være at du er nedstemt pga. tilværelsen din er vanskelig og at du har mange sterke følelser som det kan være vanskelig å vite hvordan man skal takle når man er ungdom. Det kan gjøre at man føler seg sliten og nedstemt slik du skriver om her.

Nedenfor har jeg også skrevet litt om hva du burde gjøre hvis du er depressiv og noen praktiske tiltak som kan ha positiv effekt på din psykiske helse.

Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlige symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelser og redusert appetitt. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Isolasjon, krangling, trøstespising, selvskading, utagering eller rusing er noen de mest vanlige å "håndtere" sin depresjon på, men som regel så gjør denne atferden bare situasjonen verre.

Snakk med noen voksne du føler at du kan stole på som f.eks. foreldrene dine eller noen på skolen du går på som helsesykepleier eller rådgiveren på skolen din. Du kan også ta kontakt med nærmeste helsestasjon for ungdom og fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg pleier alltid å understreke at hvis man skal snakke med noen om sine problemer så må man ikke tilbakeholde noe informasjon om hvordan man egentlig har det og hvordan man ser på seg selv og tenker om sin situasjon. Husk bare at jo mer du forteller, jo lettere vil det bli for de som skal hjelpe deg å forstå alvoret av din situasjon. Jo mindre du forteller, jo lettere er det å misforstå deg eller avfeie dine problemer som "noe som sikkert går over". Vis derfor de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no!

Når det gjelder praktiske råd for hvordan man kan prøve å komme ut av en vanskelig periode på egenhånd så eksisterer det et par råd. Det ene er å være i fysisk aktivitet. Det trenger ikke å innebære lange treningsøkter, men å få tatt seg noen daglige gåturer på rundt 45 minutter eller korte treningsøkter hjemme hver dag vil kunne hjelpe deg. Har du mulighet til å trene mer så er selvfølgelig dette en fordel. Det viktigste er å få gode rutiner inn i livet ditt.

Ved siden av trening gjelder dette også søvn og matinntak. Dårlig søvn kan ha en sterk påvirkning på humøret og mange mennesker som sliter med depresjon har ofte snudd døgnet på hodet. Det blir viktig å få lagt seg en stund før midnatt og komme seg opp til rimelig tid om morgenen. For å sikre seg god søvn er det viktig at man ikke sover på dagen, har frisk luft på rommet, ikke drikker kaffe/te eller røyker sigaretter kort tid før du sovner, at du tar deg et bad/dusj før du legger deg (varmt vann på hode, nakke og skuldre da dette er veldig typiske spenningssmerter ved psykiske lidelser), tar deg en liten matbit en time før du legger deg. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Sundt kosthold har også en positiv effekt. Hold deg unna ferdigmat/hurtigmat og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene.

Sosial aktivitet er også viktig. Meld deg inn i en forening eller aktivitetslag hvor du har anledningen til å bli kjent med andre. Hold kontakt med familie og andre bekjente også! Du må med andre ord tvinge deg selv til å trene når du ikke orker å trene og du må tvinge deg selv til å være sosial de gangene du bare ønsker å være alene. Klarer du å gjennomføre disse rådene er jeg sikker på at du vil merke en gradvis bedring.

Sosial støtte er en av de faktorene som øker muligheten for raskere progresjon og ofte kan familie være viktige støttespillere slik at man føler seg bedre etter en god prat. Problemer blir alltid mindre når vi har noen å dele dem med og mange personer kan være til god støtte og sikkerhet for deg hvis du tillater dem inn i problemene dine. Både omsorg og bekreftelse på at ting er trygt er bare noen av de hjelpende elementene som andre mennesker kan bidra med.

Tenårene kan være en vanskelig periode for mange ungdommer og mange ungdommer sliter med vanskelige tanker og følelser. Dette trenger ikke bety at man nødvendigvis har en psykisk lidelse. Dersom du ellers har et greit funksjonsnivå og klarer å konsentrere deg og få gode karakterer kan være en indikasjon på at du kanskje ikke har en så veldig alvorlig depresjon, men det betyr ikke at man ikke skal ta sine problemer på alvor og gjøre det som må til for at man skal få det bedre.

Jeg håper at du snakker med noen slik jeg har anbefalt deg her og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 12.5.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål