Panikkanfall, redd alt, katastrofetanker, overtenker, alt virker uvirkelig.

Jente, 15

Jeg kan få helt jævlige angst anfall, prikker i hele kroppen, svimmel, uvell og stresset. Kommer oftest når jeg ikke gjør noe som helst, så når jeg gjør ting kommer det som oftest ikke fordi da er jeg opptatt med andre ting. Jeg tørr ikke å gjøre noe som helst jeg er alltid drit redd for hva som kan skje. Alltid redd for så og si alt, og får katastrofe tanker hver dag. Overtenker altfor mye hele tiden og tenker stadigvek på det "umulige". Kan stå og se i speilet og aldri forstå at jeg er et menneske, at jeg lever og har tanker i hodet. Alt bare virker rart for meg og veldig uvirkelig. Kan tenke mye spesielt om folk og være unødvendig redd for de. Mye paranoide tanker rundt folk jeg vet ikke ville gjort noe. Her om dagen ville jeg ikke slippe mamma inn døra fordi det kunne vært noen som tvang hun til å banke på så de kunne drepe meg. Hvis en person utenom familien viser omsorg og bryr seg blir jeg helt obsessiv. Jeg blir ekstremt fort sjalu, og prøver på en måte å eie h*n

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Dette høres vanskelig og skremmende ut for deg. Noen ganger når vi har det vanskelig og har veldig høy angst/aktivering kan dette føre til mistenksomhet og paranoiditet. Det høres ut som at du har det sånn og at tankene dine skremmer deg. Du blir til og med redd for din egen mor fordi tankene dine sier til deg "tenk om noen andre har tvunget henne". Det høres veldig slitsomt ut å ha det sånn.

Du forteller ikke noe om hvilken hjelp du eventuelt får og om du får hjelp i det heletatt. Det er lurt å be om hjelp slik at du kan få en skikkelig utredning for symptomene du har og dermed få behandling som passer for dette.

Du forteller om både høy angst, panikk, paranoiditet og at du har en grad av selvforstyrrelse (vansker for å tenke at du er en person o.l.). Du forteller også om noen vansker knyttet til sjalusi og det å bli opphengt i fremmede som viser omsorg. Til sammen blir dette veldig mye for deg å kjenne på og det er lurt å få hjelp. Det finnes god hjelp for ulike psykiske plager inkludert det du forteller om. Noen trenger både psykoterapi/samtaler og medisiner mens andre vil trenge en av delene. Det kommer an på hva som blir vurdert som best og riktig for akkurat deg.

Du kan gå til fastlegen for å få henvisning videre til BUP/psykolog. Dersom du allerede har hjelp hos psykolog er det viktig at du er åpen om dine plager slik at du kan få best mulig hjelp. Det høres ut som at din mor også vet om hvordan du har det og det kan være lurt å involvere foreldre så godt man klarer i det man tenker på slik at de kan hjelpe på best mulig måte.

Ønsker deg lykke til med alt og håper du snart får det bedre.

Med god hilsen fra psykologen

Besvart: 10.8.2022