Sliter med selvmordstanker og selvtillit. Hva kan jeg gjøre?

Hei du!

Fint du tar kontakt når du lurer på noe.

For å svare deg på de ulike tingene dine så kan jeg begynne med å si at det er ikke dårlig gjort å si rett ut hvordan du har det. Det er veldig bra å åpne seg om hvordan man har det. Men som du sier så kan det godt hende at andre blir redde for deg. Det er jo slik at de blir redde for å miste deg og redde for at du skal gjøre deg noe når du forteller om selvmordstanker. Så det leder meg inn på et tips jeg har til deg og det er at det er aller lurest å snakke med helsespersonell/noen profesjonelle om dette. De som jobber som psykologer eller annet helsepersonell er mer vant til slike samtaler og vet hva man skal gjøre når noen har det sånn.

Så jeg råder deg til å ta kontakt med fastlege for å fortelle hvordan du har det. Dersom du har hatt selvmordstanker over lang tid som ikke går over så høres det ut som at du trenger hjelp ti lå føle deg litt bedre. Noen vil trenge hjelp gjennom samtaler og andre får hjelp gjennom både samtaler og medisiner. Du kan få henvisning hos fastlege til BUP/psykolog ved behov. Du som er over 16 år kan gå uten foreldre til fastlegen men det er lurt om du forteller dem om dette likevel.

Det er ikke lett å føle seg utenfor på skolen. Det høres ut som at du blir litt satt ut og kanskje nervøs når andre snakker til deg. Det er mange som har det slik at de blir veldig obs på seg selv og hvordan de framstår i sosiale settinger. Da blir det vanskelig å snakke fordi man får så mye fokus på seg selv. Det kan være veldig lurt å øve seg på å flytte fokuset sitt utover på de andre og aktivt følge med på hva de sier, hva de gjør, hva som skjer i rommet, hva som blir spurt om. Så kan du samtidig forsøke å la deg selv være i fred. Ikke forsøk å endre noe ved deg selv f.eks det å si noe på "riktig" måte eller å ikke virke nervøs eller ikke rødme eller alt sånt. Dette vil bare gjøre deg mer nervøs og flytte fokuset mer tilbake på deg selv.

Selv om du ikke har samme interesser som andre så kan du forsøke å hekte deg på det de sier og forteller om og vise interesse for det. Alle liker å bli sett og føle seg interessant. Du kan f.eks spørre oppfølgingsspørsmål til de driver med som f.eks "hvor lenge har du holdt på med det", "hva er det du liker med det" og lignende. Så kan jo du forsøke å fortelle tilbake til dem om hva du liker og hvilke interesser du har. Det er kult å ikke være "mainstream" og det er modig å gå sin egen veg!

Trenger du noen å snakke med på skolen så er helsesykepleier et godt alternativ. Det er gratis og gyldig fravær. Kanskje har hun noen gode tips og støtte til deg angående det du tenker på og kjenner på i hverdagen din.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen