Jeg sliter sosialt og når jeg skal si noe høyt i klassen, har jeg angst?

Hei,

Panikkanfall varer gjerne lengre enn dette. Det betyr ikke at det ikke kan være snakk om angst, eller at du strever med å være ekstra engstelig.

Jeg vil forslå at du snakker med en lærer du stoler på om at du strever litt på denne måten, eller at du snakker med helsesykepleier om det.

Da kan du kanskje få litt hjelp til å trene på dette konkret på skolen du går på, så det kan bli litt lettere for deg å gjøre skolearbeidet.

Du kan også finne ut i samtale hvor stort problem dette er for deg, og hvor mye hjelp du trenger til det. For noen er det nok å snakke litt om det, mens andre trenger mer strukturert hjelp og trening mot dette.

Du kan også gjøre litt øvelser på egenhånd. For eksempel pusteøvelser, og øvelser på balanse og avspenning. Det å fokusere på pusten kan hindre deg fra å tenke kjipe tanker, i tillegg til at pustemønster kan roe ned nervesystemet ditt.

For eksempel 4-4-4-4 øvelsen, der du puster inn mens du teller til fire, holder pusten mens du teller til fire, puster ut mens du teller til fire, holder pusten mens du teller til fire, og så videre.

Balansering kan også gjøre at du fokuserer hundre prosent på noe som ikke er de ubehagelige tankene, og roer ned nervesystemet. Det trenger ikke være komplisert, du kan konsentrere deg om å gå på en rett linje på bakken for eksempel.

For spenninger/avspenning kan du spenne knyttnevene dine så hardt du kan, og så slippe dem. Det kan gjøre at du tvinger kroppen til å slappe litt av, og at du kjenner kroppen din her og nå litt bedre.

Noen ganger, om vi blir stresset eller engstelig, kjenner vi oss ikke helt til stede i situasjonen og vi tenker for langt frem. Da er det nyttig å minne deg selv på hvor du er, og hva som skjer akkurat her og nå.

Noen ganger kan du gjøre disse øvelsene når du er i en situasjon der du kjenner deg stresset eller usikker, mens andre ganger kan du gjøre dem litt før du skal gjøre noe du gruer deg til, eller vet du blir stresset av.

Noen er mer engstelige og nervøse enn andre, og blir kanskje litt ekstra satt ut når de skal presentere eller si noe høyt. Det trenger ikke nødvendigvis være en diagnose, og du kan øve på å roe deg nok ned til at det ikke blir så ille.

Det samme gjelder i sosiale situasjoner. Kanskje er du litt mer sjenert og forsiktig, og det kan være helt greit. Det du kan tenke litt over er om det er mange ting du skulle ønske du gjorde eller har lyst til å gjøre, som du hindrer deg selv fra eller opplever du ikke får gjort.

Da kan det være noe du har lyst til å jobbe litt med, det å gjøre det du ønsker.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no