Får dårlig samvittighet spesielt på skolen uten grunn, hvorfor?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Dette høres slitsomt ut, og det er forståelig at du ønsker at det skal ta slutt. Vit at det finnes håp!

Dårlig samvittighet, eller skyldfølelse, når en egentlig ikke skal ha det, slik du beskriver det er en vond følelse å ha inni seg og da uten grunn. Mange ungdommer kan streve med dette. Det å få dårlig samvittighet når en ikke har grunn til det, kan gjøre en trist og svekke selvfølelsen. Det høres ut som om du er en av de som får dårlig samvittighet av veldig små ting som du egentlig ikke behøver å ha dårlig samvittighet for.

Jeg tenker at den dårlige samvittigheten du opplever spesielt når du er på skolen, kan handle om at du er usikker på deg selv og får kanskje kjipe tanker om deg selv. Kanskje er du ekstra selvkritisk? En start kan være å prøve å bli bevisst på hvordan du "snakker" til deg selv i tankene, og om du ville sagt det samme til en venn. Hvis ikke, fortjener ikke du heller å høre det. Øv på å si positive, snille ting om deg selv - kanskje du kan øve på å hver kveld si tre fine ting om deg selv til speilbildet? Det kan kjennes rart i begynnelsen, men gir ofte en god følelse også. 

Det er ikke uvanlig at mange legger til seg vaner eller uvaner, uten å helt skjønne hvorfor det skjer. Det kan sikkert også være flere årsaker til det. Ofte kan det være snakk om en indirekte måte å avreagere følelsesmessige spenninger på.

Slik du beskriver å fikle med ting når du blir nervøs, kan tyde på at dette hjelper deg å roe deg litt ned.

Du kan forsøke å tenke om denne fiklingen har vært verre i situasjoner hvor du har gruet deg til ting eller har følt deg litt stresset og urolig. Da er det også normalt å få kroppslige reaksjoner at armer og ben rister, noe som ikke er farlig. Mange kan nok kjenne seg igjen i at dette skjer.

Det finnes ulike måter å avreagere uønsket stress på.

Det kan være lurt å ha en plan med hvordan du kan slutte å fikle med fingrene. Det å slutte med en uvane kan være enkelt for noen, men for de fleste så kan det være vanskelig. Det handler om motivasjon og viljestyrke fra din side. Det at du allerede er bevisst over det og prøver å fokusere på at du skal unngå det, er en veldig god start!

Bestem deg for at dette er noe du skal klare! Du beskriver at det som oftest skjer på skolen, når du blir nervøs og stresset. Hvorfor tenker du at det er slik? Tenk igjennom når du bruker å gjøre det: Er det når du er nervøs, stresset, kjeder deg, eller når du skal konsentrere deg eller er i spesielle situasjoner? Hvis du vet at du gjør det i spesielle situasjoner er det lettere å bli bevisst på når du skal jobbe med å ikke gjøre det.

Snakk også gjerne med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom, som kan komme med gode råd og være en god støtte for deg når du nå skal jobbe med å slutte med denne uvanen.

Det kan i tillegg være lurt å be de rundt deg om å minne deg på avgjørelsen din dersom du gjør dette ubevist. Si det til vennene dine slik at de kan minne deg på det. Eller hvis du er redd for at noen andre skal se eller kommentere det på skolen eller ute, så kan det være lurt å fortelle de rundt deg hjemme om at du prøver å slutte slik at de kan hjelpe og støtte deg. Oppfordre de gjerne til å minne deg på avgjørelsen din om du glemmer deg og starter å fikle med fingrene.

Si til foreldrene dine at du ofte fikler med fingrene dine i timen eller når du er sammen med venner og at dette er noe du ønsker å endre på. Spør om de kan minne deg på det om de ser at du gjør det. De fleste foreldre ønsker å hjelpe og støtte barna sine, så de vil nok sette pris på at du deler dette med dem.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, for flere gode råd til hvordan du kan snakke med foreldrene dine eller hvordan man kan slutte med en uvane.

Dersom det plager deg mye anbefaler jeg deg som nevnt å snakke med noen. Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Legger ved artikler som jeg anbefaler deg å ta en nærmere titt på.

Ønsker deg lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no