Hvordan kan jeg få folk til å skjønne?

Jente, 15

Hei! Jeg er så lei. Når jeg var tre år fikk jeg påvist astma og cøliaki. Og senere har jeg fått pollen allergi og diverse andre allergier. Alle disse tingene har jeg enda. Først så har vi astmamedisinen som jeg føler ikke funker lenger og allergimedisinen blir jeg sliten av. Og det verste er cøliakien for jeg er så lei av at folk bare sier at det ikke er så farlig! Det er jo det! Og jeg reagerer veldig på veldig lite. Om jeg får i meg bare en smule så kaster jeg opp all maten jeg har i magesekken og er utslitt de neste tre dagene. Det eneste stedet jeg stoler på at mat er glutenfritt er hjemme og hos den ene vennina mi som jeg har hatt siden barselgruppa. Jeg føler at ingen forstår meg om hvor vanskelig disse tingene er for meg. Astmaen blir verre av alergi og kulde så om våren ligger jeg så si rett ut. Cøliakien gjør ofte at jeg er stressa hele tida. Hva skal jeg gjøre for at folk skal skjønne?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår så godt at du blir lei, og ikke minst sliten. Både av allergiene og plagene dine og av at folk rett og slett ikke forstår.

Cøliaki kommer i flere alvorlighetsgrader, og det høres ut som om du har den alvorlige varianten som ikke tåler noe gluten i det hele tatt. Når folk da ikke har respekt for sykdommen og hvor syk du kan bli av den, så er det kjempeslitsomt.

Det er ofte mangel på kunnskap som gjør at folk ikke forstår. Du må bare fortsette å spre kunnskap, fortelle dem hvor syk du blir og hvor sliten du blir. Mange jeg kjenner har med egen matpakke når de er i selskap eller annen sammenkomst, for å sikre seg at det ikke sniker seg inn litt noe de ikke tåler. Du er vel kanskje til og med av de som ikke en gang tåler at det har ligget vanlig brød i en brødkorg før?

Det er en stor belastning å leve i din hverdag. Du må igjen ta kontakt med fastlegen og beskrive hvordan du ikke føler at medisinene hjelper deg. Og allergimedisiner har nesten alltid en bivirkning, blant annet søvnighet og tretthet.

Du kan trenger noen å snakke med til hverdags. Bare sånn at du får ut følelser og frustrasjon, det hjelper å snakke om saker og ting som er vanskelige. Når skolen begynner igjen, kan du snakke med helsesykepleier. Imens, i sommer, kan du snakke med foreldre, mormor, tante eller andre slektninger.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 5.7.2021