Jeg sliter med at jeg føler jeg må «please» alle hele tiden.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er ganske vanlig, selv om det føles veldig tungt. Det høres ut som du ofte setter andres behov foran dine egne, og at du får dårlig samvittighet hvis du ikke gjør det. Samtidig prøver du å gjøre ting perfekt, og det gjør at du blir ekstra sliten. Det er forståelig at du får en “klump i magen” når du føler at du må leve opp til alt dette hele tiden.

En ting du kan begynne med, er å legge merke til tankene dine uten å automatisk følge dem. Når du tenker “jeg må bli med” eller “jeg må gjøre dette perfekt”, kan du prøve å si til deg selv at dette bare er en tanke, ikke en regel. Det kan gi deg litt mer rom til å velge hva du faktisk vil gjøre, selv om følelsen fortsatt er der.

Det kan også hjelpe å øve på å si nei i små situasjoner først. Du trenger ikke starte med noe stort. For eksempel kan du si at du er sliten og heller vil slappe av. Det er helt normalt at du får dårlig samvittighet i starten, men det betyr ikke at du gjør noe galt. Det er bare en følelse du er vant til å ha.

Når du blir usikker på hva du skal gjøre, kan du stille deg selv spørsmålet: “Hvis ingen ble skuffet nå, hva hadde jeg valgt?” Det kan gjøre det lettere å kjenne etter hva du selv faktisk ønsker, i stedet for bare å fokusere på hva andre vil.

Det er også viktig å huske at du ikke er ansvarlig for at alle rundt deg skal ha det bra hele tiden. Du kan fortsatt være en snill og omsorgsfull person, selv om du ikke alltid sier ja. Folk tåler at du setter grenser, selv om det kanskje ikke føles sånn.

Når det gjelder perfeksjonisme, kan du prøve å gjøre ting “godt nok” i stedet for perfekt. Kanskje levere noe som er bra, men ikke helt feilfritt. Det kan føles ubehagelig i starten, men det hjelper hjernen din å forstå at det ikke skjer noe farlig hvis alt ikke er perfekt.

Den klumpen i magen du kjenner på, er egentlig kroppen din som prøver å beskytte deg. Den reagerer som om det er farlig å si nei eller ikke være perfekt. Men etter hvert som du øver på å stå i de situasjonene, vil den følelsen ofte bli svakere.

Til slutt kan det være veldig fint å snakke med noen du stoler på om dette, som en venn, en forelder eller helsesykepleier. Du trenger ikke håndtere alt alene, og det kan være godt å få støtte mens du prøver å endre disse mønstrene.

Håper du snakker med noen. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier