Har jeg rett til å være lei meg for at foreldrene mine har sviktet?

Hei,

Du kan være lei deg.

Det er ganske sunt og naturlig at du er lei deg når du opplever at du ikke har hatt en familie som har fungert som den skal, og også når venninnen din snakker stygt om deg, direkte eller indirekte.

For det første er dette ting som ville såret de fleste mennesker.

For det andre er det alltid lov å kjenne hvilke følelser som helst, som du får.

Følelsene dine er følelsene dine. De bare kommer av seg selv ut i fra det som skjer rundt deg, og kan hjelpe deg til å forstå hva du synes om det som skjer i deg og med deg.

Når du opplever at foreldrene dine ikke klarer å se deg ordentlig eller gi deg nok emosjonell støtte, så er det naturlig at det kjennes veldig vondt ut.

Det kan også bli ekstra tydelig når du ser på en familie hvor det er annerledes, og du ser hva du savner og har gått glipp av.

Det som kan være viktig er å vite at det ikke er din skyld at foreldrene dine ikke har klart dette med deg. Det er ingenting ved deg eller søsknene dine som er grunnen til at foreldrene dine svikter her, det har og vil alltid handle om dem og at de strever med å klare det.

Som barn er det lett å ta på seg skylden for det som går galt eller mangler. Men det er alltid voksne, og spesielt foreldre/foresatte sitt ansvar å være god nok for dere: ikke omvendt.

Det handler nok heller ikke om at de ikke bryr seg om dere, men mer at de av en eller flere grunner ikke får til å gi dere det dere trenger. Stort sett er det sånn at alle foreldre elsker og vil det beste for barna sine. Men det er noen som strever med å være gode nok foreldre likevel.

Så er det sånn at dette er noe som kan være litt av en sorg for deg og søsknene dine, noe dere ikke har fått som dere skulle ønske dere hadde fått. Så må dere likevel leve med at sånn har det vært.

Fremover kan det være nyttig å jobbe med å akseptere det som har vært som har vært vondt og vanskelig, og samtidig jobbe for at du siden i livet og ellers har mer av det du trenger og vil ha.

For eksempel, så vet du da at du ønsker deg støttende venner og familie, hvor det er rom for å ha det vondt og få trøst.

Det er fint å være klar over for seg selv, så du kan søke det du trenger og vil ha. Hvordan kan du være en god og støttende venn for andre, og også få støttende og gode venner?

Når venninnen din sårer deg ved å snakke nedsettende om homofile i Eurovision, er det mulig å snakke med henne om det og få forståelse, eller hva skjer?

Vi kan ikke tvinge andre til å endre seg eller behandle oss på visse måter, men vi kan be om det vi trenger og ønsker oss, og så kan vi ta valg om hvor vi plasserer dem i livene våre ut i fra hvordan de svarer på det.

Forsøk å snakk med venninnen din om det som såret deg, gjør det på en ryddig og ordentlig måte når du har energi og ikke er sint eller lei deg i utgangspunktet, og se hvordan det går.

En hovedregel er å huske på å ta utgangspunkt i deg selv, og fortell om dine følelser og hvordan det var for deg. Det er bedre enn å anklage henne for noe, eller anta at du vet hva hun tenkte eller mente.

Vi vet ikke hva andre tenker eller mener, derfor er det alltid dumt å handle ut i fra hvordan vi tror de tenker. Det vi derimot vet er hvordan vi føler oss, og hva vi tenker.

Så kan det være lurt å sitte litt med det selv når det kan kjennes kaotisk ut, kanskje snakke med noen utenfor konflikten eller det som er vanskelig, eller skrive for oss selv, for å sortere hva det egentlig handler om.

Når du har gjort det kan du snakke med den eller de det gjelder, og se om det kan endre noe i forholdet deres så det blir bedre.

Husk at du også kan få hjelp av barnevernet eller familievernkontoret hvis du trenger hjelp, også når det gjelder det å snakke bedre sammen i familien for eksempel.

Jeg håper dette svaret hjelper deg litt videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no