Vær så snill og si meg hva jeg kan gjøre.

Hei.

Så fint at du skriver til oss her i ung.no. Vi er her for deg!

Det er veldig viktig at du får hjelp. Du strever med vanskelige tanker og følelser, og har et veldig strevsomt forhold til mat og kropp. Dette er ikke noe du skal forsøke å håndtere helt på egenhånd. Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv!

Du har fått hjelp før og det fungerte godt for deg. Nå er det veldig vondt og vanskelig igjen, og du har bruk for litt drahjelp av fine trygge voksne.

Har du noen der hjemme som du kan snakke litt med og som du har tillit til? Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at du får den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Kan du prate med mamma eller pappa? De må vite at du har det vondt. Eller kanskje det er lettere å snakke med noen andre voksne som du har i nærheten av deg? En onkel, tante, eldre søsken, nabo eller forelder til en venn/venninne? Fortell at du har det vondt, be om hjelp og ta imot den støtten du får.

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som kan være til nytte for deg nå og fremover. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Ikke gi opp, kjære deg. Det finnes god hjelp å få! Du kan få det bedre med deg selv. Det du må gjøre nå er å søke hjelp hos en voksen. Det er veldig viktig!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen