Jeg vil gjerne snakke med helsesøster men tør ikke.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du har det vondt og du har hatt det slik en stund. Det er viktig at du tar på alvor og søker hjelp for, tenker jeg. Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Det er vondt å kjenne seg utenfor og nedprioritert av venner. Det kan gi mange vanskelig følelser og tankene kan begynne å spinne veldig og en kan havne i et negativt tankemønster, som er vanskelig å komme seg ut av.

Jeg vil oppfordre deg til å gå til helsesykepleier. Jeg forstår at det kan kjennes vanskelig å ta det steget, men det er viktig at du gjør det nå. Helsesykepleier er der for deg. Du vil bli tatt på alvor, og du vil få hjelp til å komme igang med praten. Det du trenger å gjøre er å banke på døren. Det er jeg helt sikker på at du kan få til! Dersom du får det til, så skriv ned noen stikkord eller en liten lapp om hva du vil snakke om. Den kan du enten bruke som støtte når dere skal prate litt sammen, eller du kan gi den til helsesykepleier i det du kommer inn på kontoret. Helsesykepleier kan hjelpe deg og kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som kan være til nytte for deg. Det vil også vurderes om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Jeg ber deg om å ta deg selv på alvor. Vit at det finnes god hjelp å få!

Har du noen der hjemme som du kan prate litt nå? Det kan være foreldrene dine, eldre søsken, en tante eller onkel eller andre voksne som du har tillit til. De rundt deg bør kjenne til at du har det vondt, slik at du får den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen