Hvordan vise deprimert venninne med selvmordstanker at jeg bryr meg?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Det kan være vanskelig, krevende og skremmende å være tett på noen man er glad i som ikke har det godt.

Det høres ut som at dette gjelder for din venninne.

Det som er viktig at du vet er at du ikke kan være noe annet for henne enn å være venninne tilbake. Du kan si at du bryr deg om henne og at du ønsker at hun skal ha det bra men at det hun beskriver er såpass alvorlig at det er viktig at hun får noen andre å snakke med om slike temaer. Du kan ikke ha ansvar for å bedre hennes depresjon og selvmordstanker - det er det profesjonelle, hun selv og foreldre som må ha.

Det som viser at du bryr deg er at du forteller henne at hun må oppsøke hjelp. Du kan gi tips om enten helsykepleier, helsestasjon for ungdom og fastlege. Hun kan få henvisning til psykolog via fastlege dersom behov for det. Du kan tilby å bli med henne til helsesykepleier/følge henne dersom dette er mulig for deg og dersom hun blir med på det (og f.eks ikke klarer å gå alene) men ikke ha noe "oppfølging" utover det.

Du kan som sagt bare være en venn for det er det du er og si til henne at du er bekymret for henne og bryr deg om henne og ønsker at hun oppsøker hjelp for sine plager.

Det som også er lurt når man skal være en god støttespiller/lytter er at man validerer/gyldiggjør følelsene til den som forteller at den har det vanskelig heller enn å prøve å ta det vekk. Vi mennesker kan ofte komme over i sporet der vi ønsker å si noe positivt/oppmuntrende til den som har det vanskelig og kan dermed komme med råd eller annet som den andre ikke egentlig klarer/ønsker å ta imot på nåværende tidspunkt. F.eks "Hva om du forsøker å trene for å få det litt bedre" eller "du er jo mer enn bra nok så jeg forstår ikke at du tenker sånn om deg selv" (osv). Alt sånt er ment godt men vil ofte ikke føles så bra for den som har det vanskelig. Det er med andre ord bedre om man klarer å bare lytte og gyldiggjøre følelsen gjennom å si "dette høres kjempevanskelig ut", "det er ikke rart du blir fortvilet når du har det sånn" og lignende uten å forsøke endre/fikse/råde.

Dersom du selv ønsker å snakke med noen for drøfting av det du står i med å vite såpass mye om en annen sitt alvorlige indre kaos så kan du også ta kontakt med helsesykepleier for råd videre.

Ønsker deg og henne alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen