Jeg sliter psykisk og synes alt med skole og russebuss er for stressende

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner at du er overveldet og at du må gjøre noe, men du vet ikke helt hva. Det første steget er ofte å si noe om hvordan du har det, og be om hjelp. Nå er du i gang med det.

Når du kjenner at "alt" er for mye er det nok viktig å studere hverdagen din litt nøyere og se om det er noe du kan endre, og i så fall hvor.

Det kan kjennes veldig overveldende ut i seg selv at alt med skole og alt med russebuss er stress, og kanskje gjør at alt annet også blir stressende. Hvis det er sånn at du har det vanskelig av andre grunner, vil også skolepress og planlegging av russebuss være ting som blir ekstra slitsomt på toppen.

Det første jeg vil råde deg til er altså å dele opp problemene eller utfordringene dine, for å få frem tydeligere hva som er tungt eller vanskelig.

Er det hele konseptet med russebuss og russetid, for eksempel, eller er det spesifikke ting som er mer utfordrende eller stressende? Er det at det tar mye tid og penger, eller er det konflikter i planleggingen?

Når det kommer til skole, er det det generelle presset på arbeidskrav og karakterer, eller har du spesielt høye forventninger til deg selv? Kommer det press og forventninger fra andre, som foreldre eller lærere? Har du prestasjonsangst for å snakke høyt i klassen, eller er det noen fag du strever i?

Du kan for eksempel skrive lister for de ulike kategoriene ting som stresser deg, for å se litt nærmere på det. Da kan det forhåpentligvis bli litt lettere for deg å se hvor problemene dine ligger, og dermed hvor du burde jobbe for å få det bedre.

Kanskje er det rett og slett det at du har for mange ting å drive med samtidig. Da er det ikke så rart at det blir stressende. Hvor kan du i så fall roe ned og kutte ut ting? Hva kan du nedprioritere eller endre?

Det som fort kan skje når vi blir stressa er at vi bare fyller krav hele tiden, og også øker presset på hva vi skal få til og hvor mye. Men sannheten er at ingen kan gjøre alt, og vi kan ikke være like gode på alle måter samtidig.

Det er også viktig å få pauser fra krav og krevende ting som skole. Noen ganger trenger vi pause ved å fysiske hvile og få nok søvn, men vi kan også trenge pauser i form av å få gjort noe vi har lyst til og trives med.

Det kan være å finne på noe gøy med en venn, eller ta en tur i naturen. Drive med en hobby, eller snakke med familien. Er det noe du har lyst til, bare for gøy eller avslapning, som du kan prioritere å få gjort midt i en travel uke?

Som deg så er det veldig mange som skriver til oss som kjenner at de strever og har det vanskelig, men at de ikke vet hvordan de skal snakke med noen om det. For det første vil jeg si at du er i gang når du skriver til oss, og det er veldig bra.

Så vil jeg råde deg til å jobbe med å få dette fram også for flere rundt deg. Har du noen venner eller familiemedlemmer du kan snakke litt med?

Husk at også her er det viktig å dele opp vanskene, og ikke tenke overdrevet mye på at du må klare forklare alt tydelig eller fullstendig når du begynner.

En del kan nok kjenne at det blir for vanskelig å snakke fordi de ikke vet hvordan de skal forklare det de tenker på eller føler, eller at de ikke selv vet hva som er vanskelig. Det er nettopp det som er noe av det du skal finne ut ved å snakke med noen.

Det holder å starte en samtale med at du ikke har det så lett, eller å si som du skriver her at du synes skole og russebuss er stressende. Da er du i gang, og en samtale vil sannsynlig hjelpe deg videre.

Det som skjer i en samtale er at du må jobbe med å formulere tankene og følelsene dine, og mens du gjør det vil du kunne finne ut av nettopp hva du tenker og føler.

Du kan i tillegg bruke det å skrive som en øvelse for deg selv. Som jeg skrev over kan det være nyttig å sortere litt hva som egentlig er vanskelig. På samme måte kan det være nyttig å sortere hva du egentlig tenker og føler. Det å skrive er litt som å ha en samtale med deg selv, du må formulere mer av det du tenker og føler og da kan du plutselig oppdage at det blir tydeligere for deg.

Det du også kan gjøre er å bruke det du har skrevet her, eller det du skriver fremover, til å komme i gang med en samtale med noen. Noen ganger er det lettere å bruke noe skriftlig til å starte å fortelle hvordan det går, enn det er å si noe muntlig. Spesielt om du skal snakke om noe vanskelig eller ubehagelig.

Du kan også snakke med Helsesykepleier på skolen, noen på Helsestasjon for ungdom, eller hjelpetelefoner om det som er vanskelig. Jeg legger ved noen artikler og ressurser, og håper noen av disse tingene kan hjelpe deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no