Stefaren min sier jeg bare må være glad. Gutt 15

Hei!

Det er ikke din feil at du er deprimert eller er lei deg! Det er helt urimelig av stefaren din å kreve at du skal være glad hele tiden, ingen mennesker kan klare det - og man bør heller ikke etterstrebe det. Vi har mange ulike følelser. Glede er bare en av dem. Alle andre følelser, også de vonde, er normale og også veldig viktige.

Følelser, som f.eks å være trist eller redd, kan være plagsomme, og gjøre vondt. Men følelser er der faktisk for å hjelpe oss. De har sørget for at mennesket har overlevd. Hva var det som gjorde at forfedrene våre løp for livet fra farlige rovdyr? Jo, det var følelsen av frykt! Hva var det som gjorde at man søkte samhold og trøst i kriser? Jo det var følelsen av tristhet og sorg.

Som du skjønner så håper jeg at du kan tenke på dine egne følelser som viktige og at de forteller deg hva du trenger. Nå som du er mye lei deg, så trenger du å få være med kjæresten din. Og andre gode mennesker i livet ditt som kan gi deg støtte og trøst. Vi skal ikke ta på en "maske" og være glad når vi egentlig ikke er det, det er som å lure både oss selv og andre. Særlig i familien er det viktig å få være den vi er og ha det som vi har det og fortsatt bli tålt. Jeg skulle ønske stefaren din forstod dette.

Så hvorfor oppfører stefaren din seg sånn han gjør? Når han maser på deg om å være mer glad, kan det være fordi han selv ikke tåler så godt å kjenne på følelser. Kanskje vokste han opp i et hjem der man heller ikke fikk anerkjennelse for annet enn å være glad? Det er lett å repetere det man selv er vant med.

En annen grunn kan være at han bekymrer seg for deg. Kanskje han tenker at du ikke har det bra, og at det derfor er lurt for deg å være glad eller øve på å se gleden i ting? Når voksne får en bekymring, kan de bli masete og noen ganger strenge. De tror kanskje at en slik væremåte hjelper, men det gjør det jo absolutt ikke. Det blir egentlig bare verre, og man får mindre lyst til å være glad. I tillegg føler man seg kanskje mislykket fordi man ikke når opp til den voksne sine krav. Kan du kjenne deg igjen i det?

Jeg håper også at du kan si ifra til den forelderen du har som bor sammen med stefaren din, om hvordan du føler deg når du får et krav om å hele tiden være glad. Du kan si til din forelder at du vil at det er den, og ikke stefar, som skal snakke med deg om det som gjelder deg. Det er bare din forelder som har omsorgsansvar for deg, det har ikke stefaren din. Dermed trenger du ikke forhold deg til hans krav og regler på den måten du gjør nå!

Om du kjenner at det fortsetter å være vanskelig med depresjonen og ting hjemme ikke blir bedre, så kan det være lurt at du snakker med en nøytral voksen om dette. Alle kan vi trenge litt hjelp utenfra om vi strever med vanskelige følelser og familieproblemer. Det kan for eksempel være en psykolog (din fastlege kan henvise deg til psykolog) eller det kan være helsesykepleier på skolen/helsestasjon for ungdom.

Jeg tenker som jeg skrev i starten at det ikke er noe galt med deg. Jeg tenker at situasjonen hjemme med stefaren din høres vanskelig ut, og at du gjerne kan snakke med noen om det. Her er en oversikt over flere hjelpetjenester.

Håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt, snu deg mest mot de menneskene du har i livet som gjør deg godt. Da vil du få mest mulig trøst og omsorg og gode følelser, når du trenger det. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no