Er redd for å bli voksen.

Jente, 18

For å være ærlig så føler jeg meg ikke bra. Jeg går rundt med en konstant indre uro. Noen ganger merker jeg det veldig, andre ganger ikke like mye, men den er der alltid. Jeg bekymrer meg særlig over fremtiden. For det føles skummelt å tre inn i voksenlivet. Hva om jeg ikke får meg jobb? Hva om jeg ikke får meg venner? Hva om jeg fortsatt sitter fast i det samme hullet som jeg gjør nå? Slike tanker har jeg mange av. I hele to år har disse tankene surret rundt i hodet, og det tærer på kroppen. Jeg sliter med både motivasjonen og konsentrasjon på skolen, og selvtilliten er dårlig den også. Jeg er så lei av å ha det sånn, og jeg vet jeg ikke kan bære på følelsene mine alene. Tror liksom ikke det går over med det første. Vet jeg burde snakke med noen, men synes det er vanskelig å vite hvor man skal starte når tankene er så komplekse. Det å være til bry liker jeg heller ikke. Huff, hva burde jeg egentlig gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg synes det er veldig voksent av deg å ta opp noe som er så vanskelig for deg. Så flott at du skriver til oss og ber om hjelp. Du gir en god beskrivelse av hvordan du har det.

Du er redd for å bli voksen, for hva som skal skje. Om du skal få deg en utdannelse og en jobb.

Det å be om hjelp er ofte første steget til å få det bedre. Du orker ikke ha det slik og skal heller ikke akseptere at det er sånn.

Det er god hjelp å få! Jeg tenker du må snakke med en trygg voksen, -helsesykepleier, fastlege eller muligens en psykolog om hvordan du har det.

Du trenger definitivt hjelp til å komme ut den vonde spiralen med overtenking.

I vedlagt artikkel kan du få noen nyttige tips om hvordan håndtere tankekaos.

Jeg tror at mange på din alder kan kjenne seg redde for å bli voksne. Det er også viktig å normalisere dette. Men hos deg har tankene tatt overhånd og skaper masse stress som gjør deg trist og dårlig. Ikke fortvil, det er hjelp å få.

Ta gjerne kontakt med helsestasjon for ungdom og be om en samtale rundt dette. Der jobber det både helsesykepleier, lege og psykolog.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 15.3.2022