Sliter med vedvarende angstfølelse, minner om generalisert angst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du beskriver en vedvarende angstfølelse. Jeg kan ikke diagnostisere deg her over nettet men det du forteller at du sliter med kan minne om det som kalles for generalisert angst. Jeg skal fortelle deg litt om denne angstlidelsen og komme med noen råd til deg.

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke avsporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreaksjoner.

Ved generalisert angst er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner ("frittflytende angst"). Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner. Når man har generalisert angstlidelse er det vanlig å kjenne nervøsitet, angst og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for det meste og har overdrevne bekymringer. Det er en frittflytende angst som ikke er forbundet med spesielle situasjoner. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende katastrofetanker om at en selv eller pårørende skal rammes av død, sykdom eller ulykke eller at det er andre ting som kan gå galt. Mange blir også liggende våkne om natten pga. alle bekymringene, og en del plages også av sterke fysiske symptomer(som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, kvalme og slitenhet). Generalisert angstlidelse kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like. Det er heller ikke uvanlig at de som sliter med generalisert angstlidelse utvikler depresjon med mye pessimisme for framtiden og mye håpløshet.

Du kan også jobbe med bekymringene og nervøsiteten din på egenhånd. Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. Prøv og tenk igjennom hva du er redd for og hvor stor sannsynligheten er for at det faktisk skal skje. Hva ville du sagt til en venn eller venninne som var redd for det samme som deg? En viktig del av behandlingen ved angst er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang.

Hvis du leser litteratur om bekymringer (angst, hypokondri), så vil du oppdage at det er en psykiater i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, som har skrevet mye om dette. Han driver blant annet Hypokonder-klinikken i Bergen. En av hans bøker; "Sjef i eget liv", handler om det å forholde seg til bekymringer/hypokondri. Han mener blant annet at det er svært viktig at personen selv FORSTÅR at det er hans/hennes egne tanker som fører til disse bekymringene. Dette må personen ta stilling til slik at han/hun selv kan VELGE å enten fortsette å bekymre seg for forhold som han/hun ikke kan gjøre noe med uansett - eller personen må velge å ikke fortsette med slike bekymringer. Dette høres antakeligvis altfor lettvint ut, men det er likevel et meget godt poeng!

Bekymringer for om en for eksempel kan få kreft: Dette kan ikke styres. Alle kan selvsagt FÅ kreft en eller annen gang, men ens bekymringer i forkant vil ikke verken forhindre at en får kreft eller motsatt. Disse bekymringene blir på en måte meningsløse, hvis du skjønner? Wilhelmsen mener at det er menneskelig å være bekymret, men en må velge hvilke områder en skal BRUKE slike bekymringer på.

Alle mennesker KAN bli påkjørt av en bil. Men det må ikke føre til at en slutter å gå ut av den grunn. Dette er også en bekymring som jeg vil karakterisere som "bortkastet". En kan selvsagt velge å opprettholde en slik bekymring, men bekymringen blir bortkastet på den måten at en bruker sin tid og energi på å være bekymret over noe som en ikke har kontroll over selv.

Wilhelmsen mener videre at det er sunt å være bekymret over forhold som en kan gjøre noe med, da dette kan føre til en endring. Og han mener at det er langt mindre sunt å bruke tid og energi på å bekymre seg over forhold som en ikke har kontroll over.

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare dette godt nok. Jeg råder deg til å få tak i boka "Sjef i eget liv", og til å lese deg igjennom denne for å se om du kan klare og opparbeide deg en annen forståelse av deg selv og dine bekymringer. Kanskje kan du klare og legge vekk noen av dine bekymringer etter å ha lest denne? Å være bekymret tar utrolig mye tid og krefter, og det er viktig at en begynner å tenke igjennom hvilke bekymringer en vil VELGE å ha. Dette tar tid, men det er ens egen tenkning som er problemet - ikke sannsynligheten for sykdom eller skade i seg selv!

Jeg håper også at du kan snakke med noen om det du sliter med av angst. Snakk med dine foreldre, fastlege din og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå at du sliter med angst og vanskelige tanker og følelser, og da vil de sørge for at du får hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no