Lurer på hvordan finne ut om man sliter med angst.

Hei

Takk for spørsmål. Så bra du tar kontakt med oss i ung.no

Det er fullt mulig å undersøke om du har angst. Det gjør du ved å kontakte fastlegen din eller snakke med helsesykepleier på skolen din, og forklare de du snakker med hvilke plager du har og hvordan det påvirker deg i hverdagen din.

Fastlegen din og helsesykepleier vil lytte til hvordan du har det og stille deg noen spørsmål. Det er viktig at du svarer helt ærlig på disse spørsmålene selv om det kan være litt flaut, trist eller vanskelig i starten. Jo mer de vet om det du sliter med, jo lettere er det å sette seg inn i din problemstilling og skaffe deg riktig hjelp (hvis du ønsker dette).

Det er vanlig å bekymre seg. Dette er noe alle mennesker gjør i mer eller mindre grad. Noen kan bli så bekymret og redde at de utvikler det som kalles angst. Det å ha angst er vondt og ubehagelig. Heldigvis finnes det god behandling men det avhenger av at man tørr å spørre om å få hjelp.

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke avsporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreaksjoner.

Ved Generalisert angst er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner ("frittflytende angst"). Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner. Når man har generalisert angstlidelse er det vanlig å kjenne nervøsitet, angst og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for det meste og har overdrevne bekymringer. Det er en frittflytende angst som ikke er forbundet med spesielle situasjoner. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende katastrofetanker om at en selv eller pårørende skal rammes av død, sykdom eller ulykke eller at det er andre ting som kan gå galt. Mange blir også liggende våkne om natten pga. alle bekymringene, og en del plages også av sterke fysiske symptomer(som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, kvalme og slitenhet). Generalisert angstlidelse kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like. Det er heller ikke uvanlig at de som sliter med generalisert angstlidelse utvikler depresjon med mye pessimisme for framtiden og mye håpløshet.

Du kan også jobbe med bekymringene og nervøsiteten din på egenhånd. Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. Prøv og tenk igjennom hva du er redd for og hvor stor sannsynligheten er for at det faktisk skal skje. Hva ville du sagt til en venn eller venninne som var redd for det samme som deg? En viktig del av behandlingen ved angst er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang.

Hvis du leser litteratur om bekymringer (angst, hypokondri), så vil du oppdage at det er en psykiater i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, som har skrevet mye om dette. Han driver blant annet Hypokonder-klinikken i Bergen. En av hans bøker; "Sjef i eget liv", handler om det å forholde seg til bekymringer/hypokondri. Han mener blant annet at det er svært viktig at personen selv FORSTÅR at det er hans/hennes egne tanker som fører til disse bekymringene. Dette må personen ta stilling til slik at han/hun selv kan VELGE å enten fortsette å bekymre seg for forhold som han/hun ikke kan gjøre noe med uansett - eller personen må velge å ikke fortsette med slike bekymringer. Dette høres antakeligvis altfor lettvint ut, men det er likevel et meget godt poeng!

Håper at du fikk svar på det du lurte på og håper at du snakker med fastlegen din, helsesykepleier på skolen din og dine foreldre. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no