Beskriver en uvirkelighetsfølelse. Er redd for psykoseutvikling.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no når det er noe som bekymrer og stresser deg så mye.

Det er mange ungdom som opplever nettopp en slik uvirkelighetsfølelse og at det fører til frykt for å "bli gal" eller miste kontakt med virkeligheten. Jeg kan ikke svare deg på diagnose her men jeg tror det er veldig lite sannsynlig at det er en begynnere psykose du sliter med. Jeg leser i hvert fall ikke noe som får meg til å tenke at det er psykose du sliter med.

En uvirkelighetsfølelse handler ofte om at du føler deg fjern fra deg selv eller omgivelsene dine. Som om det hele er en film i sakte kino. Det oppleves veldig ubehagelig og skremmende!

Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver å oppleve mest av den siste typen, derealisering.

Det kan kanskje hjelpe deg å vite at det er en helt ufarlig reaksjon på det som skjer i kroppen. Både fordi tenåringskroppen og hjernen er i så stor endring, men også fordi mange har en underliggende angst/frykt og bekymring som gjør det vanskelig å være "her og nå" i livet sitt.

Uvirkelighetsfølelse er et vanlig symptom ved angst, og angst (altså kroppens fryktreaksjon på noe som ikke er farlig) er veldig vanlig, spesielt i ungdomstiden.

For mange er ungdomstiden preget av frykten for å ikke passe inn, være god nok og falle utenfor fellesskapet. Det kan være veldig angstskapende å ha det sånn.

Det stresset og den bekymringen du bærer på for at du er i ferd med å bli gal, forsterker nok bare uvirkelighetsfølelsen. Prøv å berolige deg selv med at alt er helt normalt og at det vil gå over av seg selv. For det vil det!

Mitt beste råd til deg, er å forsøke å sortere litt i tanker og følelser. Da kan du enten snakke med noen om hva som skjer inni deg, eller skrive dagbok. Snakk med fastlegen din, helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Prøv å sett deg små delmål for dagen, konkrete ting, som gjør at du er i fokus, "her og nå", tilstede i livet ditt f.eks. snakke med venner/familie, gå tur i skogen, støvsuge rommet ditt, bevegelse er alltid bedre en stillesittende, for da må du fokusere...

For når du gjør noe som krever ditt fokus, vil ofte uvirkelighetsfølelsen holde seg litt mer i bakgrunnen.

Det beste du kan gjøre for å få bort følelsen du beskriver å slite med er at du snakker med noen om dette. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil kunne få bort denne følelsene du sliter med. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no