Jeg vil vekk, jeg har det kjipt, og jeg strever med å få det ut

Hei,

Det høres ut som det er mye på en gang for deg, og at du kjenner deg overveldet, trist og sliten.

Jeg synes det høres ut som en god ide for deg å snakke med noen. Når det er vanskelig mellom deg og foreldrene dine, og du opplever skolen sin innblanding som kjip, kan det være en ide å snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom.

Uansett hva problemene er helt konkret så høres ikke dette ut som noe du skal gå helt alene med. Kanskje trenger du og familien din litt hjelp til å snakke sammen på bedre måter, eller det er andre ting du trenger støtte, trøst og hjelp med.

Jo mer trist og sliten du blir, desto vanskeligere kan det være å prøve takle alt alene. Vi mennesker er i tillegg flokkdyr, og trives best når vi har det godt sammen med andre.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å åpne opp for noen, eller at det kjennes ut som du ikke klarer forklare dette. Kanskje har du også vansker med å stole på at det skal hjelpe deg.

Jeg tror likevel det er viktig at du prøver.

Hvis du ikke helt vet hvordan du skal begynne en samtale med noen, så kan du for eksempel vise det du har skrevet til oss, eller skrive noe nytt.

En del ganger er det lettere å vise noe skriftlig enn å si noe muntlig.

Husk også at helsesykepleier og annet helsepersonell er vant til at ungdom som kommer til dem synes det er skummelt eller vanskelig å fortelle det de skal.

Det er heller ikke sånn at du må vite alt du skal si på forhånd, eller hvordan du skal si det.

Det å snakke med noen er måten du skal få dette frem og ut på, du trenger ikke forberede deg masse eller være perfekt på noe vis.

Det aller viktigste er at du får den hjelpen du trenger og fortjener, og da må du starte med å si noe om hva som skjer med deg. Poenget er at du skal få noen som er på din side, og støtter deg.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre. Jeg legger også ved noen artikler og lenker jeg håper er nyttige.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no