Jeg har kjempet mot angst og stress og nå faller rutinene sammen

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du kjenner at det har stoppet opp for deg og det ikke er mulig å få til ting helt som før. Da er det en god ide å si i fra om det, og be om hjelp.

Er det sånn at du har kjempet denne kampen mot stress og angst mye alene? Altså at du på egenhånd har laget deg rutiner og forsøkt holde dette i sjakk på den måten?

I så fall kan jeg tenke meg at det har vært veldig slitsomt over lang tid. Det kan være veldig bra med rutiner og å jobbe for å ha det best mulig, men det kan også kreve mye energi, og det har en kostnad et eller annet sted. Kanskje er det da sånn at nå er du for sliten til å klare opprettholde alle disse rutinene, og de faller litt sammen.

Jeg tror at om du har mye stress og angst, og det nå går ut over hverdagen din på måter som gjør det vanskelig å fungere godt eller normalt, så trenger du mer hjelp med dette.

Det høres i tillegg ut som du ikke opplever at foreldrene dine er gode støtter for deg? Eller er det sånn at det vil være mulig for deg å snakke med dem om dette? Hvis ikke det er mulig, er det noen andre du kan snakke med?

Det er en veldig god ide å ha god støtte rundt seg i hverdagen, både fra familie og venner om det er mulig. Det er godt for alle mennesker å ha.

I tillegg kan du snakke med noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier om dette med stresset og angsten, og at rutiner er vanskelige om dagen.

Hva er det som skaper alt stresset og vanskene dine? Har du fått jobbet med det, eller er det mer symptomhåndtering du har drevet med? Hvis det er det siste så er det kanskje ikke så rart at du nå begynner å bli sliten. Det kan kjennes litt ut som å forsøke få vann ut av en båt som lekker: Du får ikke egentlig løst hovedproblemet.

Det høres ut som det er på tide du får snakket om hva du føler og tenker, og kanskje mer aktivt jobbet med det å redusere angst og stress, eventuelt jobbe med angstbehandling med noen.

Angst og stress er vanlige deler av det å være menneske, men det kan bli for mye av begge deler, og da trenger vi gjerne hjelp for å jobbe mot det. Det er fordi vi får hjelp til å regulere ned stress og angst via andre mennesker mye bedre enn vi kan klare det selv.

I tillegg er angst gjerne så ubehagelig at vi hele tiden forsøke unngå det eller kjempe oss gjennom det, mens angstbehandling egentlig handler om å jobbe gjennom det og lære kroppen å reagere mindre på det du er blitt redd for.

Det krever ofte hjelp og oppfølging, fordi angst skaper så mye ubehag som gjør det vanskelig å stå i alene.

Hvis du har noen type hjelp eller oppfølging og du likevel føler det på denne måten som du beskriver her, vil jeg anbefale å vise dem det du har skrevet til oss. Kanskje er det noe som bør justeres i oppfølgingen din, for eksempel.

Jeg legger også ved noen artikler og ressurser, og håper noe av dette er til hjelp for deg. Jeg ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no