Jeg sliter mye med generell angst, og panikkangst

Jente, 18

Hei, jeg sliter mye med generell angst, og panikkangst, og siden desember/november i fjor har dette forverret seg mye. Det har blitt så ille at jeg konstant frykter at jeg kommer til å få et panikkanfall/besvime, pga angsten har jeg blitt veldig svimlete. Pga dette klarer jeg ikke gjøre noe lengre, jeg klarer ikke gå på skolen og å være i klasserom der det er stille, fordi jeg er redd for å besvime eller få et anfall. Jeg klarer ikke være noen steder der det er stille lenger, det er veldig frustrerende. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. I slutten av oktober i fjor døde en nær venn av meg av kreft, og jeg lurer på om det hele med at angsten min har forverret seg kan være en reaksjon på dette. Men vet ikke om det er normalt eller om det er det i det hele tatt. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere både angsten eller dødsfallet og det hele påvirker meg og dagliglivet mitt utrolig mye. Er det noe jeg kan gjøre? og er det vanlig å bli svimmel av angst? (Ikke publiser denne offentlig)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du kan skrive til oss om dette.

Generell angst og panikkangst er forferdelig slitsomt og begrensende for deg i hverdagen og det er viktig å gjøre noen tiltak for å redusere frykten din.

På spørsmålene dine, vil jeg svare at ja, det er veldig vanlig å bli svimmel av angst. Når det gjelder dødsfallet, så får jeg inntrykk av at det ligger mange ubearbeidede følelser der, som du trenger å bearbeide. Med det mener jeg at du trenger å snakke om og være i de følelsene, du trenger å gråte og forholde deg til de følelsene for å få det bedre. Men det kan ta litt tid. Sorg og savn (og kanskje sjokk) tar tid å bearbeide.

Det kan hjelpe deg å vite litt mer om hva panikkangst er, for å gjøre noe med den, jeg vil derfor sterkt anbefale deg å se denne korte youtubefilmen, trykk her.

Jeg vil også anbefale deg et selvhjelpsprogram for panikkangst, trykk her.

Det kan være vanskelig å bli bedre uten hjelp av andre. Jeg vil derfor sterkt anbefale deg at du oppsøker hjelp. Helsesykepleier eller psykisk helsearbeider på skolen, kan være et fint sted å begynne. Det er også viktig at du snakker med foreldrene dine, hvis du ikke allerede har gjort dette.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 25.2.2023