Hva gjør jeg for å få han til å prate med meg?

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig. Det er tungt å bli ignorert.

Det er sånn at når en er omtrent på samme alder, dere er begge i første klasse på videregående skole, og dere har frivillig seksualitet sammen, så er det lov.

Det er vanlig at en har seksualitet/sex med venner.

Du har rett til god seksualitet med deg selv, og frivillig seksualitet med en annen.

Når en blir ignorert etter seksualitet kan det føles vanskelig fordi det er så privat. Det er det mest intime to mennesker kan dele og en viser seg kanskje på det mest intime og dermed kanskje sårbare, for en annen.

Kan det være at han er flau over seg selv, på noe vis? Kanskje han kjenner på lav mestring i seksualiteten dere hadde? Kanskje han bekymrer seg for utseende, penisstørrelsen, eller noe annet med kroppen sin? Strevde dere med å få til seksualiteten/samleie? Det er vanlig.

Kan du sende sms på telefonen hans, eller at du ringer til han en dag det passer? Kanskje kan dere avtale og møtes, gå en tur, gå på kafe eller at dere møtes i ett av hjemmene deres?

Hvis han ikke svarer eller tar telefonen, kan du kanskje dra til boligen hans, ringe på og spørre om dere kan ta en prat?

Hvis du ikke klarer å komme i posisjon for å snakke med han, kan det være at det kan være nyttig for deg å definere det som skjedde, at du tar eierskap til hendelsen, og at du på den måten står godt i dette.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Mens du venter på hjelp kan du tenke gjennom hva det var som skjedde. Kanskje kan du skrive ned for deg selv, noe som ingen kan finne, hva som skjedde. Se om du klarer å være så nøyaktig du kan. Kanskje kan du også se om du husker hva du tenkte og følte i situasjonen?

På den måten får du oversikt, noe som kan hjelpe deg å rydde i egne tanker og følelser om det som skjedde.

Kanskje skal du også styrke deg selv, jobbe med selvfølelsen din? Det kan hjelpe deg å stå trygt og godt i det som skjedde, og også framtidige utfordringer.

Snakk deg selv opp og se den fine jenta du er!

Det å finne ut hvem en er, hva en står for av verdier er en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen;

• holdninger - menneskesyn, at alle er like mye verdt
• respekt
• verdier - hva som er viktig
• meninger - det du mener

definerer den du er inni deg, det indre selvet.

Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?

Når en er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den en er vil det synes på utsiden.

Når en møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet.

Når en er bevisst seg selv og tar hensyn til seg selv, er det også mye lettere å sette grenser.

Du kan også øve opp en sterk fysisk og tankemessig/psykisk holdning i møte med noen som sier noe negativt.

Hvis noen sier noe, kan du stoppe, rette deg opp i ryggen. Sikre deg at hele kroppen din vender mot den som sa noe. Da er du tydelig. Ha litt avstand mellom føttene. Da står du stødig. Pust rolig. Dette er en sterk fysisk holdning.

Se på personen som sa noe. Hold blikket dens mens du er helt alvorlig. Dette er en sterk psykisk holdning.

Så kan du si noe sånt som at den ikke har noe med deg, like lite som du har noe med den, eller noe annet som passer. Så kan du trekke på skuldrene å gå.

En annen metode er å gjøre akkurat den samme sterke fysiske holdningen, pluss øyekontakt, men smile, le litt. Da tar du det med humor, noe som kan virke avvæpnende.

Snakk med helsesykepleier.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no