Jeg tenker på om livet er verdt å leve etter utestengning og krangling

Hei.

Noe av det verste for oss mennesker å oppleve er å bli utestengt og føle oss helt ensomme. Da blir vi triste, og tenker raskere veldig mørke og triste tanker.

Det som er viktig å vite er at de tankene ikke er sanne eller har rett.

Det er ikke sånn at alt er håpløst, selv om du kan tenke det. Det stemmer ikke at du kommer til å ha det som dette for alltid. Og det at du er ensom og kjenner deg helt alene nå, betyr ikke at det kommer til å være sånn for deg hele livet.

I tillegg er det viktig å vite at det er naturlig at du blir trist av dette og synes det er vanskelig, og at den følelsen nettopp handler om at du ikke har det så bra akkurat nå.

Altså, du kan lære av det du føler og opplever nå, at det er noe som ikke er som det skal i hverdagen din, og som må endre seg for at du skal få det bedre.

Du skriver at det å snakke med psykologen ikke hjelper. Det er klart at en psykolog ikke kan fikse alt, og ikke nødvendigvis kan fikse forholdene dine til vennene eller familien din.

Men det en psykolog kan hjelpe deg med er støtte og verktøy mens du jobber for å få det annerledes, og også hjelp til å snakke med familien din om du trenger det.

Kanskje er det mulig å prøve bli kjent med nye mennesker eller prøve nye aktiviteter for å bli kjent med noen, for eksempel? Kanskje samtaler med psykologen, eller noen andre støttende, kan hjelpe deg på veien med det?

Noen ganger er livet kjipt og urettferdig. Det blir vanskelig fordi andre rundt tar valg som går ut over deg, men som du ikke har kontroll på. Det er vondt å oppleve.

Likevel betyr det ikke at det kommer til å være kjipt og vanskelig for alltid, og det betyr heller ikke at du er mindre verdt eller fortjener å ha det vanskelig.

Heldigvis endrer livet seg hele tiden, og du kan i tillegg påvirke det på mange måter.

Du kan ta gode valg for deg selv med å gjøre ting som gir deg energi, og jobbe for å finne de folka som har lyst til å bruke tid sammen med deg.

De finnes. Ikke gi opp før du har funnet dem.

Det å få tanker om livet er verdt å leve handler stort sett alltid om at noe i nåtiden er fryktelig vondt, heller enn om at du egentlig har lyst til å dø. Selvsagt har du ikke lyst til å være helt alene, det er naturlig, men det er ingen god løsning å dø.

Det å få sånne tanker er et sterkt tegn på at du trenger mer hjelp, støtte og trøst enn du får nå.

Du har verdi, og det er nok både folk som bryr seg om deg nå, og absolutt folk som kommer til å bry seg om deg i fremtiden.

Forsøk å dyrke frem det du er opptatt av i livet, enten det er interesser, hobbyer, måter å bidra på i samfunnet, skolearbeid, sport, eller hva som helst. Se om du kan gjøre noe som kjennes positivt ut, eller i alle fall nøytralt, og se hva det kan føre med seg.

Husk at du har verdi, uansett hva, og at det kan komme triste tanker når du er trist - uten at de triste tankene er sannheten om deg eller livet.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Føler du deg utestengt?

Du kan kontakte familievernet

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?