Liker at folk synes synd på meg. Hva er galt med meg?

Jente, 14

Hei! Jeg har siden jeg var ca 10 år vært glad i at folk skal synes synd på meg. Jeg har aldri vært en person som liker å være i senteret av oppmerksomheten, men har lenge følt en trang for å gjøre noe slik at folk synes synd på meg. Jeg faket b.la en hjernerystelse da jeg var 10 år og at jeg hadde sosial angst for ca 1 år siden. I det siste har det blitt mye verre. Jeg har b.la faket å være dritings for å få folk til å synes synd på meg. Jeg gjorde også et selvmordsforsøk for ca 1 og et halvt år siden og jeg vet ikke om det var for oppmerksomhet eller fordi jeg hadde det vondt. Det er ikke bare det at jeg faket ting, jeg har også bevisst skadet meg selv tidligere, (ikke nå lengre) og latet som det var en ulykke. Jeg har begynt å blande hva som er diktet opp og hva som er ekte, og har fått vanskeligheter med å skille de fra hverandre. Jeg vet at dere ikke kan stille diagnoser, men kan dere vær så snill gi meg en indikasjon på om hva som er galt med meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Så fint du sender denne meldingen til oss. De fleste av oss har behov for å føle at andre ser og bryr seg om oss. Det handler om at vi alle har behov for å føle trygghet, respekt, nærhet og bli elsket. Mange kan i kortere eller lengre perioder i løpet av livet føle utrygghet på dette. Da kan behovet for å føle seg sett eller forstått øke. Dette gjør at en bruker forskjellige startegier for å få dekket disse viktige behovene. Om man føler det hjelper fortsetter en bruke de samme strategiene, selv om en skjønner at de ikke egentlig er så bra for en. Det handler ikke om at det er noe galt med deg, men når det gjør at en føler seg dårlig er det viktig å søke riktig hjelp. I dag finnes det nemlig god hjelp å få.

Har du noen voksne du stoler på? Å snakke om hvordan en har det gjør at en få bedre oversikt selv. Det gir også mulighet for å få innspill eller nye perspektiver. Foreldre er ofte gode støttespillere. Kan du snakke med de? En trenger ekstra støtte, omsorg og kjrøighet når en har det vanskelig.

Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få en god vurdering av din situasjon og hjelp til å forstå hvorfor det er slik for deg. Her kan du også få henvisning videre til Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) dersom du trenger det.

Utforsk tanker og følelser. Ved å bli bedre kjent med egne tankemønstre og mestringsstrategier kan en øve på nye måter å håndtere når det blir vanskelig. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy her. Dette krever litt tid og innsats, men dette har du bruk for resten av livet. Og husk at fagpersonene over kan hjelpe deg.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Mvh psykolog, i samarbeid med ung.no

Besvart: 20.7.2021