Jeg sliter og føler meg ikke bra

Hei,

Så trist å høre at du har det vanskelig. Da er jeg glad for at du starter med å skrive inn til oss.

Det høres ut som du har en veldig full hverdag og kjenner deg ganske overveldet. Da kan det kanskje bli sånn at du lettere kommer i krangler hjemme også, hvis du er stressa og sliten av alt som skjer.

Jeg synes du skriver det veldig fint, når du sier at du egentlig vil ha trøst i stede for å sitte alene på rommet. Hva kan du gjøre for å få trøst i stede for å være for deg selv? Tror du det kunne blitt annerledes om du hadde gått tilbake til foreldrene dine i stede for å sitte alene?

Eller hva om du ikke går når dere krangler, men i stede blir i situasjonen? Tror du du kunne sagt i fra at du trenger trøst, eller er du nødt til å gå for å få roet deg litt ned?

Det er lett å komme inn i mønster når vi krangler og snakker sammen. At det samme skjer hver gang. Midt i en situasjon der dere kanskje har sterke følelser alle sammen kan det være ganske krevende å endre sånne mønster, vi klarer ikke tenke på hva vi burde si eller gjøre om vi blir veldig sinte, lei oss, eller redde.

Det kan derfor være en god ide å lage en plan, for deg selv men også helst med foreldrene dine, for hvordan dere skal løse en konflikt, og hva dere skal gjøre.

Kan du snakke med foreldrene dine om dette når dere ikke krangler? Eller synes du det er vanskelig å ta opp? Kan du for eksempel vise dem hva du har skrevet her til oss og hva vi har svart? Eller skrive noe nytt til dem om hvordan du har det og hvordan du har lyst til å ha det om dere krangler?

Det er en veldig sunn og god ting å ville ha trøst, og sånn du beskriver å ha det kan du absolutt trenge det. Noen ganger må vi si i fra til andre om hva behovet vårt er, det er ikke så lett å gjette.

Kanskje tenker foreldrene dine at du trenger tiden for deg selv, at de gjør det beste ved å la deg være i fred. De trenger å få vite at det du trenger er å være sammen med dem, og at de gir deg trøst.

Det er ingen garanti for at de møter deg akkurat som du helst trenger og skulle ønske. Noen ganger blir vi møtt på feil eller dårlige måter av andre, og det er veldig kjipt. Men det er i alle fall vanskelig for dem å møte deg på gode måter om de ikke vet hva du tenker og føler rundt dette.

Det høres også ut som du er veldig stresset som sagt, og da er det viktig å ikke gå alene med det. Du kan antakelig trenge støtte og hjelp med det også.

Noen ganger må vi komme oss gjennom vanskelige perioder og perioder med stress, men da kan det hjelpe mye å ha gode folk rundt oss som kan roe oss ned når det kjennes for mye ut. Kanskje kan de også hjelpe dem med å sortere litt hva du kan slappe mer av med, og prioritere hva som må gjøres når.

Det med å klø deg mye i hodebunnen kan høres ut som nettopp stressrelatert, og at du er overveldet. Forhåpentligvis kan du gjøre mindre av det hvis du i stede snakker med de rundt deg om hvordan du har det og hva som foregår.

Jeg legger ved noen artikler og håper noe av dette hjelper deg videre. Lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no