Jeg får angst av å tenke på fremtiden, har bare litt igjen av vgs

Hei,

Det er skummelt å bli voksen. Det å skulle klare seg selv, finne ut av ting, og ta alle mulige slags valg kan kjennes overveldende og kanskje umulig ut.

Om du har det bra der du er nå så kan det kjennes enda skumlere ut, for da kjennes det ut som å skulle rokke ved noe som fungerer. Men livet endrer seg hele tiden, det er noe vi ikke kan styre, og som kommer til å fortsette å være sant.

Det kan være en trøst når du har det vanskelig, men det kan kjennes skummelt ut når du har det bra.

Det viktige da er å minne deg selv på at selv om du er redd for disse endringene og hva fremtiden bringer nå, så kommer også det til å endre seg i fremtiden.

En annen ting du kan minne deg selv på er at du ikke trenger å tro så fryktelig mye på alle tankene dine.

Vi mennesker forsøker hele tiden å forutse hvordan fremtiden skal bli, men sannheten er at vi ikke har peiling. Og når vi blir redde, nervøse eller usikre tenker vi flere skumle tanker. For eksempel kan vi lett tenke at vi ikke kommer til å trives på nye steder, eller at vi ikke får venner eller kommer til å ha det bra.

Dette er også bare tanker, det er ikke sannheter. Vi er redde for å ikke klare oss og å bli alene, men det betyr ikke at det er sånn livet kommer til å bli.

Forsøk å huske på at alt det gode du har nå, det kunne du heller ikke forutse. Du kommer til å oppleve mye nytt, og mye av det kommer til å være bra og spennende, og helt andre ting enn det du kan tenke på nå.

Dette er skummelt fordi det er ukjent, men ikke fordi det er farlig. Det er heller ikke farlig å være nervøs eller redd, og de aller fleste som skal flytte, begynne studere, og bli mer og mer voksne kjenner det som deg på et eller annet vis.

Selv om du skulle komme til å få dårlige erfaringer, og du mister noe du kommer til å savne, så kommer dette også til å gå bra. Livet er alltid fullt av både gode og dårlige opplevelser, og det er greit å føle det akkurat som du føler det.

Forsøk å nyt den tiden du er i akkurat nå, og se om det er mulig å være åpen for å ta det som kommer som det kommer.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no