Jeg strever med mat og kropp. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jente, 17

Hei jeg tror kanskje at jeg har en spiseforstyrrelse og både foreldrene mine og den ene venninnen min har sagt at de er beskyttet for meg. Jeg er 175 og veier 58 kg som ikke akkurat er undervektig og jeg føler at jeg bare må bli tynnere og tynnere. Jeg har et veldig forvrengt bilde av min egen kropp. Jeg føler meg mye større en det jeg egt er. Jeg har ofte perioder hvor jeg teller kalorier og tenker veldig mye på hva jeg spiser. Det er veldig oppslukende og jeg er så lei av å ha det sånn. Jeg vil bare ha et normalt forhold til mat. Noen dager klarer jeg å spise normalt, men andre dager blir jeg veldig bestemt på at jeg nesten ikke skal spise noe mat. Det er ofte at jeg spiser under 1000 kalorier om dagen og om jeg spiser over deg så får jeg en helt syk skyldfølelse. Jeg får også veldig skyldfølelse om jeg ikke trener hver dag. Eller bare om jeg ikke gjør en form for trening som en mage øvelse. Hva skal jeg gjøre ? Jeg tørr ikke å snakke om dette med foreldrene mine fordi jeg er redd

Svar

Hei.

Det er leit å lese at du har det så strevsomt med mat og kropp. Du trenger noen å snakke med slik at du kan få hjelp til å se at du ikke skal ned i vekt og at du trenger mye mer mat enn du spiser.

Vekten din er lav normal og det er viktig at du ikke går ned i vekt. Når du spiser lite og har en lav vekt vil du få flere vanskelige tanker og følelser. Hjernen sender ut sterke sultsignaler når du spiser lite mat. Disse signalene kan få deg til å bli mer opptatt av kalorier og matinnhold.

Når du kroppssjekker deg og fokuserer på det du ikke liker ved deg selv så vil det forsterke disse tankene slik at du blir enda mer misfornøyd med deg selv. Du trenger hjelp til å gå imot disse tankene. Du må gjøre det motsatte av hva disse tankene forteller deg slik at du erfarer at det er trygt for deg.

Du trenger å se på vektkurven din slik at du vet hva som er normal vekt for deg ut fra høyde og alder. Dette kan helsesykepleier hjelpe deg med.

Det er vanskelig å komme ut av et tankekjør uten hjelp fra andre. Jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier og jeg anbefaler deg også å involvere foreldrene dine. De aller fleste foreldre ønsker å hjelpe barna sine når de strever med mat. Selv om du tenker det er skummelt å involvere dem så er det mest sannsynlig at de blir glade for at du kommer til dem med problemet ditt. Om du ikke tør å snakke om dette kan du vise den det du har skrevet til UNG.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 2.4.2025