Blir mobbet og har arr etter selvskading. Vil ikke på svømming.

Hei

Takk for at du deler med oss på Ung.no!

Så vondt å høre at du opplever ett så stort press rundt kropp i klassen din og at du blir mobbet for vekten din. Det er ikke greit!

Når man selvskader så er det som regel et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Prøv om du kan være i den psykiske smerten uten selvdestruktivitet, kanskje tåler du det bedre enn du tror?

Når det gjelder arrene dine fra selvskading kan jeg godt forstå at du tenker på dette og lurer på hva reaksjoner og kommentarer fra de andre vil være. Dersom ingen rundt deg er klar over at du har selvskadet, forstår jeg at det blir ekstra vanskelig.

Det er vanskelig å få dekket til arrene og spesielt når du skal i vannet. Og det blir veldig leit for deg å "skulke" hver gang.

Om du kunne tenke deg å være åpen og informere, så vil du redusere kommentarer og blikk. Med tiden vil alle være vant til å se det og ikke tenke mer på det. Dersom du f.eks bader i T-skjorte, vil du kunne risikere å få spørsmål om hvorfor du gjør det. Så snakk gjerne med svømmelæreren først, jeg er sikker på at han/hun har vært oppe i lignede situasjoner tidligere og kan hjelpe deg.

Det som kan være lurt av deg er å bestemme deg for hva du skal si hvis noen spør hvorfor du har arr. For kommentarer kan komme. Lag deg noen setninger, en måte å svare på som funker for deg. Det kan jo være som nevnt at "jeg har drevet/driver med selvskading, men får hjelp" eller "ønsker ikke å snakke om det nå" eller "jeg har vært lei av å skjule dette, så nå er jeg åpen om at dette er en del av meg"

Du skriver at du ikke har snakket med foreldrene dine og det er vanskelig. De blir kanskje lei seg eller bekymret, men samtidig er det viktig at de vet hvordan du har det. Foreldre er alltid veldig glad i sine barn og vil det beste for dem, selv om noen er dårligere på å vise det. Et tips til deg er at du skriver noen notater om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading, og så viser du dette til dine foreldre eller andre voksne som du snakker med. Å skulle holde på slike hemmeligheter kan gjøre en skikkelig sliten og stresset. For det vil nok komme nye situasjoner der du kan risikere at arrene blir synlige. Så ikke vær så redd for å si i fra.

Det kan også være fint å snakke med helsesykepleier om dette med å vise arr, dersom du ikke allerede har gjort det? Selv om du kanskje synes det er vanskelig å snakke om selvskading, så kan helsesykepleier komme med noen tips til hva du kan si til andre, slik at du er i forkjøpet og kan slippe ubehagelige spørsmål fra andre. Så ikke vær så redd for å si fra. Hos helsesykepleier kan du få støtte og hjelp hvis du opplever at det er vanskelig i starten. Husk at med tiden vil de rundt deg bli vant til det og du vil bli mer trygg i hvordan møte kommentarer eller blikk.

Helsesykepleier kan også være behjelpelig her og kan snakke med lærene dine. Og det kan være fint å få litt hjelp med de tankene og følelsene som gjør/gjorde at du måtte kutte deg selv. Også selv om du ikke gjør det lenger, så kan det være fint å få snakket med en voksen om dette.

Håper dette var til litt hjelp og jeg håper at du kan være med på svømmingen og slippe eventuelle kommentarer fra de andre.

Legger ved artikler som jeg anbefaler deg å ta en nærmere titt på.

Ønsker deg lykke til og ta godt vare på deg selv!

Med vennlig hilsen helsesykepleier