Jeg har tics og dette påvirker familien veldig, hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei, jeg trenger litt hjelp. Jeg har tics, hvor jeg må herme etter lyder som familien min lager. (har vært på Bup og skal komme tilbake nå) Dette påvirker dem veldig, og hele familien har det veldig slitsomt. Det er også mye småkrangling og alle blir lett irritert. Mamm må til å med jobbe halve dager på jobb fordi det er så slitsomt. I tilegg må jeg opp i vekt og jeg får ikke trene, det synes jeg er veldig vanskelig. Både fordi jeg satser på idrett, og fordi trening er en slags terapi, og det er veldig viktig for meg. Men nå er jeg så sliten, av alt som skjer. Jeg gråter hver dag. Idag kranglet jeg og mamma om morgenen og konskvensen av det er at jeg må være i oppe på rommet mitt og jeg får ikke lov til å gå ut i frisk luft eller gå ned til 1. etasje elle noe! Jeg har vært oppe i snart to timer. Jeg for også kjeft fordi jeg ikke er takknemlig for alt jeg får, men det er ikke så lett når det er sånn? Jeg blir også sagt hold kjeft til og sånn. PS: får ikke snakke om dette med helsesøste

Svar

Hei,

Så leit at det er blitt så vanskelig med familien din. Det høres ikke noe ålreit ut for noen av dere, og jeg skjønner at det ikke er lett for deg.

Tics er ikke noe du styrer helt selv, og da er det ekstra slitsomt å oppleve at du får kjeft for det. Det skal ikke være sånn at du blir bedt om å holde kjeft eller at du får mye skylden for et problem du har.

Det høres bra ut at du får hjelp på BUP, og at dette skal fortsette fremover.

Jeg tror det er viktig å få snakket med BUP om hvordan situasjonen din er med familien din. For meg virker det som dere i alle fall trenger hjelp til å jobbe med å snakke sammen, og hvordan dere skal gjøre det på en god måte.

Hvis du ikke vet hvordan du skal fortelle det kan du for eksempel bruke det du har skrevet her til oss og vise dem.

Det er naturlig at det kan bli spenninger i en familie når det er vansker som dette, men det skal ikke gå for mye ut over deg, og det er ikke greit at du blir behandlet dårlig når du strever.

Alle familier kan få problemer med at de kommer inn i dårlig mønster, og da kan det være både nyttig og nødvendig å få hjelp med det.

Det er også sånn at du selv kan bestemme om du snakker med helsesykepleier eller ikke.

Hovedregelen er at om du er under 16 år så har foreldrene dine rett til å vite at du snakker med helsepersonell, men det finnes også unntak for dette om det er sånn at det er gode grunner for å ikke snakke med foreldrene dine om dette. Det er noe du kan snakke med helsesykepleier om eventuelt.

Hovedpoenget her er at det ikke skal være sånn at du må løse problemet ditt med tics alene, eller at det er greit om familien din legger alt det på deg.

Du har en vanske som du får hjelp for, og selv om det er krevende for familien er det også krevende for deg. Det er viktig at du får hjelp, støtte og trøst; og at dere som familie får hjelp med dette om det er for krevende.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 3.5.2025