Sliter med følelsene mine og humørsvingninger

Jente, 15

Hei, for noen måneder tilbake hadde jeg en ganske kraftig depresjonsperiode (grunnet oppstart av anoreksi behandling), jeg slet også veldig mye med selvmordstanker. Etterhvert ble det bedre, men helt siden det har jeg slitt veldig med følelsene mine og humørsvingninger. Jeg har noen perioder hvor selvmordstankene og noen av depresjonssymptomene er tilbake, men så går det over etterhvert. Noe som har vært veldig slitsomt. Men I det siste har jeg nesten hver eneste dag gått fra å være glad til å bli veldig tom og trist uten at jeg selv skjønner hva som skjer, jeg bare føler meg så utrolig dårlig Så fort. Og dette har begynt å plage faren min fordi han heller ikke skjønner hva som skjer, og sier at «jeg må jo vite hvorfor jeg blir trist og rar så fort» men så gjør jeg ikke det, og det er veldig irriterende…så bare lurte på om dette er grunn til å spørre om utredning av for eksempel bpd eller eupf? Eller er det bare vanlig eller noe helt annet? (Kan det være pga anoreksien?)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Så fint at du skriver til oss i ung.no og forteller om at du strever med selvmordstanker og depresjonssymptomer i perioder.

Det er vondt å høre at du har hatt det så vanskelig, og veldig godt å høre at det har blitt bedre. Jeg forstår likevel at det er slitsomt for deg når disse vanskene kommer stadig tilbake. Det er ikke alltid så lett å sette sammen og forstå følelser. For noen kan det nesten oppleves skremmende å føle seg tom. Det er også viktig at du vet at det som regel svinger ekstra mye i ungdomstiden, og at det ikke trenger å bety at det er noe unormalt.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen voksne om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til å sortere ut tanker og følelser. Jeg forstår at faren din ikke helt skjønner hva som skjer, og det er ikke alltid så lett å være forelder som aller helst ønsker at barna sine skal ha det bra. Det er ikke noe enkelt å forklare det når man ikke forstår det selv.

Kanskje det kan være fint for deg å snakke med helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Når man snakker med noen om hvordan en har det, så får en bedre oversikt selv. Et tips er at du viser det du har skrevet her til oss i ung.no. De kan sammen med deg finne ut av hva som kan være til god hjelp for deg. Fastlegen din kan henvise deg til BUP om det er riktig. Du kan også ta med faren din til en samtale med en av de, slik at dere får samme informasjon og forståelse.

Du kan også utforske tanker og følelser på egenhånd. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy her (se vedlagt artikkel). Du kan prøve selv om du ønsker, men husk at fagpersonene over kan dette godt og kan hjelpe deg.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Håper svaret er til hjelp for deg, ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 21.5.2024