Jeg mista farmor og jeg veit ikke om jeg orker å leve uten henne.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om sorgen og tomheten som du kjenner på etter at du mistet farmoren din. Hun høres ut som en fantastisk dame som var veldig viktig for deg. Du har sikkert masse gode minner fra deres tid sammen.

Å miste noen er forferdelig vondt, og ofte er det bare tiden som kan lege de sårene, sorgen og savnet.

Du vil sikkert alltid kjenne litt på sorg og savn etter henne, men det blir lettere å bære etterhvert som tiden går.

Som du selv skriver, så tror jeg farmoren din vil at du skal leve videre, ha et godt liv og kanskje (hvem vet?) hun følger litt med fra der hun er?

Ved å dele tanker, tårer, minner om farmoren din med noen kan det kjennes både godt og vondt. Det er også en viktig del av en sorgprosess. Jeg håper du velger å være åpen, snakke med noen om farmor, om tomrommet etterpå, om minnene og alt det du kjenner på. Selv om det er vondt, så er det også helende.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no