Er veldig redd for å gå opp i vekt og spiser nesten ingenting.

Hei.

Så bra at du selv ser at ditt forhold til mat er veldig anstrengt og at du i tillegg sier at du egentlig er undervektig i forhold til din høyde. Da forstår jeg at du blir bekymret om følelsene og tankene dine sier det stikk motsatte og at du bør spise mindre enn du allerede gjør. Derfor er det bra at du tar kontakt for hjelp.

Alle trenger mat for å leve og utvikles. Du er i puberteten og skal gå fra å være et barn til å bli en voksen kvinne. Da er det både normalt og forventet at du går opp i vekt. Ingen voksne veier det samme som de gjorde da de var 13 år.

Og om du spiser så lite som du forteller om her, vil du ikke få i deg nok næring til å klare hverdagen og ta vare på deg selv. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med noen som kan hjelpe deg når du overmannes av de feilaktige og unyttige tankene om at du er tjukk. Slike tanker kan gjøre en skikkelig trist, lei og misfornøyd. Og om en tror at det en tenker er sant og ikke snakker med noen om disse tankene, er det ikke lett å bli overbevist om noe annet.

Forsøk å gi blaffen i disse vonde og urettferdige tankene og avled deg selv med å gjøre noe annet når de dukker opp. Fortell deg selv at dette er søppel tanker du ikke trenger å lytte til. Og forsøk å finne andre mer trøstende og oppmuntrende tanker å si til deg selv.

Og snakk, som sagt, med noen. For det er ikke lett å endre måten en tenker på, men det er fult mulig om en øver litt og får litt støtte og hjelp. Dette er noe som helsesykepleier på skolen kan være til hjelp med. Så ta kontakt for en samtale. Sammen kan dere finne ut hva som er den beste hjelpen for deg.

Og snakk med de hjemme. snakk om de tankene som hindrer deg i å gjøre gode valg for deg selv. Jeg er sikker på at de voksne rundt deg er bekymret om for at du kan bli alvorlig syk om du spiser så lite som du forteller om her. Kanskje du kan ta en tur til fastlegen sammen med mamma for en prat? Fastlegen kan også gi deg gode råd og eventuelt henvise deg til rette instans.

Uansett er det viktig at du ikke går alene med disse tankene som ikke er bra for deg. Stopp i tide og be om hjelp før ting setter seg skikkelig fast og blir en stor og vanskelig utfordring å løse.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no