Har frykt for å miste de jeg er glad i...

Hei og takk for at du skriver til oss.

Det er vondt å gå å tenke på at man kan miste de man er glad i. Det kan ta mye energi, og være begrensende for både deg og de som er ute å reiser for eksempel.

Tanker om å miste noen er likevel naturlig når en er veldig glad i noen, og hvis en har erfart å miste, er det lettere at denne frykten øker om at det skal skje igjen.

Kanskje har du aldri mistet noen, men det er likevel lurt å kunne snakke med noen du stoler på om disse tankene. Da kan du for eksempel snakke med helsesykepleier, eller en annen voksen du kjenner og stoler på.

• Når vi frykter noe, er det beste vi kan gjøre å utfordre den frykten, på en trygg og gjentakende måte. Hvordan det kan være for deg, er ikke så lett å si. Men å erfare igjen og igjen at det du fryktet IKKE skjer, kan dempe det stresset du har når noen er borte fra deg en periode.
• Hvordan er det for deg når du er den som reiser bort, og de andre er hjemme ? Er det mindre av disse tankene da? Jeg vil tenke at det å selv reise, oppleve fine ting og ha fokuset på din egen frihet vil kunne "slippe" denne konstante uroen hos deg.
• Måter å øve på dette, er for eksempel å bli med noen en helg på tur, ligge over hos en venn, planlegge noe spennende for høstferien, eller ha regelmessige aktiviteter du liker utenfor huset.
• Du kan også finne deg noe å roe ned med når mor er borte. Last ned en mindfullness-app med musikk, eller lyder som minner om havet, skogen eller noe annet. La tankene om et sted eller noe du lengter etter å oppleve flyte, og lytt til det du har valgt å høre på. Bruk pusten din på en rolig måte og vær tilstede i øyeblikket. Stress øker tanker vi har om det vi frykter. Senk stresset, og dermed tankene.

Jeg håper dette var noe du kan ta med deg videre inn i en samtale med feks helsesykepleier på skolen.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver (NACS)