Spiser en gang om dagen og strever med sosiale situasjoner.

Jente, 14

Hei. Jeg spiser kun en gang om dagen,og har fått som en uvane og svare at jeg har spist hos f.eks en venn hvis en av mine foreldre spør. Jeg ville ikke sagt at jeg har en spiseforstyrrelse da jeg kan spise mer mat, selvom det skjer sjeldent. Grunnet den lille matlysten jeg har. Jeg har fått et lite problem forhold med mat(ved at jeg ikke klarer/kan spise visse matretter) men jeg vet ikke helt gunnen til hvorfor dette skjer. Jeg er en person som helst ikke liker og snakke om sine egene problemer for da blir det som at jeg skal belaste noen med noe som ikke er viktig engang, men vis andre har problemer vil jeg gjerne at de skal snakke med noen om det for det kan hjelpe. Jeg sliter mye med sosiale situasjoner da i det ene øyeblikket rund folk som kanskje er sjenert og ikke snakker så mye kan jeg være den som snakker mest men i det andre med folk som kanskje tar mere plass skjenner jeg hjerte dunker jeg skjelver og blir stresset hva kan være grunnen til dette?

Hei.

Det er leit å lese at du har fått det strevsomt med mat og sosiale situasjoner. Du trenger å følge dine egne råd til andre. Du trenger noen å snakke med.

Når du spiser lite mat vil det gå ut over din psykiske helse. Du vil bli mer urolig og kan bli mer lei deg, du kan også miste konsentrasjonen. Det er derfor veldig viktig at du får hjelp til å spise regelmessige måltider. Det vil hjelpe deg både fysisk og psykisk.

Å streve med sosiale settinger er mer vanlig enn du tror. Mange tenåringer synes sosiale settinger er krevende.

Selv om du ikke vil snakke om dette kan du vise det du har skrevet til UNG til foreldrene dine. Da kan foreldrene dine støtte deg til å spise nok mat regelmessig og dere kan sammen finne ut om du trenger mer hjelp.

Det er bra for deg å fortsette å være sosial. Både med de sjenerte og de som er mer sosiale. Du trenger å øve så mye som mulig for å komme ut av denne angsten. Angst i sosiale sammenhenger går bare over om du utsetter deg for å være mer sosial. Selv om det er krevende så er det viktig medisin å fortsette å gjøre det som gjør deg urolig. Da vil uroen etter hvert roe seg slik at du også klarer å snakke med de som er mer sosiale enn deg.

Du kan også vise det du har skrevet til UNG til helsesykepleier. Da kan helsesykepleier sammen deg finne ut hvilken type støtte og oppfølging du skal ha fremover.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. Om du trenger svar på flere spørsmål så skriv gjerne tilbake til oss.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 17.8.2026