Jeg har det tungt og lurer på hva jeg bør gjøre.
Jente, 14
Hei. :) Helt siden jeg begynte i 8ende følte jeg at jeg ikke burde være i live, og at det hadde vært bedre visst jeg bare hadde dødd. Har hatt en relativ bra barndom, med god plass å bu og ingen problemer med penger. Når jeg begynte i 8ende kom jeg inn i eit veldig dårlig miljø, der det er homofober, mobbing, og rasisme i klasserommet. Føler jeg ikke passer inn. Etter jeg begynte på ungdomsskulen begynte jeg å kveppe, av praktisk talt alt. (Største problemet) Det stoppet aldri heller, jeg har masse angst, og skjelver og stresser hele tiden. Eg har det ikke bra med meg selv, og synes det er ubehagelig å leve. Føler meg ikke trygg, og føler noe dårlig skal skje med meg hele tiden. Så jeg spør dere, hva skal jeg gjøre? Jeg trenger virkelig hjelp, føler ikke at jeg kan leve på denne måten. Hvordan skal jeg føle meg bedre? Går det vekk? Tror ikke noen vet, men lærerne mine spør meg ofte om det går fint, burde de få vite? Klarer ikke å presentere, eller snakke i klasserommet. Takk.
Svar
Hei!
Jeg skjønner godt at det er vanskelig og ubehagelig for deg å ha det slik som du beskriver, og jeg synes det er fint at du deler disse tankene med oss. Mange kan ha tanker om at det er bedre om de ikke var i livet, og nesten alltid er dette tegn på at man har det vondt heller enn et ønske om å faktisk dø. Høres det ut som dette også gjelder deg?
Det høres for meg ut som at du har vært gjennom en del vanskelige hendelser som kanskje ikke er bearbeidet ennå, blant annet det dårlige skolemiljøet du forteller om, og at dette har gitt deg plager i ettertid. Mange av plagene du nevner med skvetting, bekymring og skjelving er kroppslige tegn på engstelse, og det kan være mange grunner til at man utvikler dette. Uten å undersøke deg kan jeg dessverre ikke si noe om hva akkurat dine plager skyldes, men jeg synes uansett at det viktigste nå er at du ikke håndterer dette alene.
Selvom de fleste plager ofte går over av seg selv eller lar seg løse med riktige tiltak, er det ofte vanskelig å se løsningen på egenhand og man blir ofte "fanget" i samme rutiner og reaksjonsmønstre. Derfor er det viktig at man snakker med noen for å kunne identifisere plagene og sette i gang fornuftige tiltak for å håndtere de.
Mitt anbefaling til deg er derfor at du starter med å snakke med en voksen du stoler på. Det høres ut som du har grei kontakt med dine lærere og en stabil familiesituasjon, og da kan det være lurt å starte med snakke med din lærer eller dine foreldre om disse plagene du opplever. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjonen for ungdom. De har erfaring med å snakke med ungdom i samme situasjon som deg og kan gi god støtte og råd fremover om hva du kan gjøre selv og hva andre kan hjelpe deg med. Ved behov kan de og henvise deg videre til en lege eller psykolog for å undersøke hva plagene dine kan skyldes.
Mange synes det kan være vanskelig å snakke om sine psykiske plager, og et godt tips da er å skrive de ned og la den voksne lese det. Det kan være en fin måte å starte samtalen, og du kan gjerne også vise det du har skrevet til oss i ung.no.
Jeg håper du tar kontakt med noen. Si til deg selv at plagene du har ikke vil vare for alltid, at du ikke er alene om dette og at det er mulig å bli kvitt plagene helt. Vi i ung.no heier på deg og ønsker deg alt godt videre!
Vennlig hilsen legen, ung.no
Besvart: 22.2.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål