Jeg kjenner ikke på glede…0

Hei!

Jeg forstår at du strever med å kjenne på de positive følelsene-eller glede- og at du føler deg mest daff og tom. Når det i tillegg har vært slik lenge så har det kanskje også blitt det som er mest vanlig for deg å kjenne på.

Jeg tenker at vi har alle et register med følelser og de er både positive og negative. Dersom vi strever psykisk så er det oftest de negative følelsene man kjenner mest på. Men det trenger ikke bety at de positive følelsene er helt fraværende.

Ut fra det som du forteller så forstår jeg det slik at du bruker mye tid og energi hver dag på å spise og å håndtere skyldfølelsen du får etterpå. Dette i seg selv kan være noe som tar mye energi og oppmerksomheten din.

Jeg forstår også at du ikke vil til BUP da du opplever forverring i stedet for å bli bedre – og det kan jo kjennes håpløst ut. Du sier ikke noe til oss om hva som gjør at du fikk det verre på BUP?

Ofte er det slik at når man er i behandling så fokuserer man jo på det som er vanskelig og strevsomt og de aller fleste opplever økte symptomer og at man kan føle seg dårligere når man starter i behandling.

Mitt aller beste råd til deg er å snakke med helsesykepleier enten på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Der kan du få veiledning rundt de utfordringene du har med mat og hvor vondt du får det etterpå.

Videre vil jeg oppfordre deg til å tenke over situasjoner hvor du husker at du har blitt glad. Noe du har gjort eller steder du har vært som du har positive minner om? Det å øve seg med tankene kan gjøre at du etter hvert kan kjenne på mer glede også i andre situasjoner.

Det er helt ok å tillate seg å være glad – og for mange så er glede noe som ikke er tilstede hele tiden men kanskje i små eller større øyeblikk. Det viktigste er å vite hvordan glede kjennes ut. Kan du f eks kjenne glede over at du har venner og at du gjør det bra på skolen? Tomheten du kjenner på kan være det som gjør at du ikke klarer å føle deg glad og dette bør du finne mer ut av hva handler om og det kan f eks være hos helsesykepleier.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp å lese.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier