Jeg er under litt stress om dagen, gråter lett og er anspent

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss her i ung.no!

Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig å ha det sånn. Det høres ut som det er mye for deg på en gang nå, når du sier at familien din er ugreie mot deg, du kjenner på press fra klare kanter blant annet med lekser, vennen din er annerledes og kald mot deg. Det kan i utgangspunktet krevende å være ungdom og spesielt når det er ekstra utfordringer eller belastninger som du har nå i livet ditt!

Jeg forstår det er vanskelig og kanskje skremmende at vennen din er annerledes og oppleves kald, kanskje særlig hvis du opplever at hun ikke er slik med andre. Har du forsøkt å ta det opp med henne? Hvis jeg forstår det rett er det denne vennen som har en pappa som har fått kreft? En kan reagere på forskjellig på dette. Kanskje er hun trist, redd og/eller sint. Noen kan reagere med å trekke seg unna andre og ikke ville snakke om det som er vanskelig. Kan du prøve å si eller skrive til henne om hva du føler, at du f.eks er glad i henne, tenker på henne og om det er noe du kan gjøre. Ofte er det ikke sånn at en trenger å si så mye smart, men bare få frem at en er der for personen og bryr seg.

Når det gjelder familien din, ville jeg prøvd å snakke med foreldrene dine om dette, hvis du kjenner på at det er vanskelig hjemme og du føler deg dårlig behandlet f.eks. Da kan det være nyttig å prøve å ta det opp i "fredstid", en stund der det er rolig hjemme, og fortell om det du opplever. Kanskje har ikke familien din forstått hvor vanskelig du har det?

Jeg tenker at det at du gråter lett, at kroppen er anspent og at du tåler lys og støy dårligere er tegn på at du ikke har det bra og kjenner på mye stress av alt som skjer. Noen kan ta bruke selvskading som en strategi for å dempe på ubehagelige følelser. Det vil jeg råde deg til å slutte med, og heller prøve selv og/eller få hjelp til andre måter å håndtere vonde følelser. Ofte kan det være til hjelp det å få satt ord på hvordan man har det. Kan du snakke med noen i familien din eller andre venner om hvordan du har det? Eller forsøke å ha fokus på noe annet du liker å gjøre når disse følelsene kommer. Noen kan synes det hjelper å være i bevegelse og aktivitet, gjøre noe en syns er gøy og være med andre som en føler seg trygg på og vel med. Det å sitte mye alene og tenke, kan ofte gjøre at vonde tanker og følelser vokser seg større og blir tyngre å bære.

Hvis du har hatt det sånn over en stund, det går utover hvordan du har det og fungerer i hverdagen, vil jeg råde deg til å oppsøke hjelp. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Du kan også bestille en time hos fastlegen som kan hjelpe deg med å finne ut hvor du kan få best hjelp, om du f.eks har behov for psykologsamtaler i kommunen eller i BUP. Dette er gratis tilbud, hvor en kan få god hjelp!

Hvis du har det vanskelig hjemme/med foreldre eller andre hjemme, kan dere oppsøke familievernkontoret, som kan hjelpe med samtaler for familien og veiledning til foreldre. Barnevernet kan også kontaktes og kan hjelpe familier med støtte og hjelp, hvis foreldre har utfordringer som gjør det vanskelig å ta godt nok vare på barnas behov.

Ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen