Spørsmål og svar

Jeg føler meg deprimert av begrensningene jeg har hjemme.

Gutt, 15

Hei jeg føler meg deprimert av begrensningene jeg har hjemme. Får ikke gå ut etter middag (kl 7). Og dessuten har vennene mine blitt vant med dét, dessuten virker ikke å snakke med foreldrene om det, de ignorerer bare. Jeg sitter på rommet mitt og skraper meg selv helt til jeg begynner å blø: siden jeg er irritert over det, og jeg vet godt at jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg har det mer kjekt på skolen enn hjemme. Hjemme er et helvxete. Det har vært flere kvelder hvor jeg har tenkt å ta selvmord. Ikke bare p.g.v begrensningene, men òg på grunn av andre problemer som jeg har: adopsjon, homofil. Og jeg føler ingen kan relatere med mine problemer. Da blir jeg bare sjalu og sint på andre. Siden jeg vet at de har privilegier som jeg ikke har. Fortell meg, hva bør jeg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Jeg forstår at det er fortvilende når du ikke blir hørt og forstått hjemme. Det er også vondt å vite at andre har muligheter som du ikke har.

Jeg tenker at det er veldig viktig at du snakker med noen om disse problemene. Du kan selv ta kontakt med barnevernet, familievernet og noen i skolehelsetjenesten. Det vil hjelpe deg å være mer åpen om dine utfordringer. Andre voksne i f.eks. skolehelsetjenesten, som helsesykepleier, kan hjelpe deg å snakke med dine foreldre, få hjelp til å kommunisere bedre.

Du er 15 år og bør iallefall få mulighet til å delta i å sette reglene hjemme, finne kompromisser og bli enige om regler som du også kan leve med.

Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Selvskading er ofte brukt som en form for unngåelse. For å unngå å kjenne på det som er vondt og vanskelig, få en slutt på det fortest mulig. Men psykisk smerte er en del av livet og noe vi må forholde oss til!

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Du kan også oppsøke HFU, helsestasjon for ungdom i din kommune, du kan ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.5.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål